Et digitalt coronasertifikat er på trappene i EU-regi. Noen land har allerede innført et slikt pass. Ingen må forledes til å tro at dette løser absolutt alle våre corona-utfordringer.
Kommentar Jon Henriksen
Sertifikatet, om det kommer 1. juli eller senere, gir ingen umiddelbar halleluja-stemning. Intensjonene er gode. Hensikten er å åpne samfunnet raskere og at mobiliteten igjen skal normaliseres. Samtidig forstår vi godt at mange er noe skeptiske. Likevel er det slik at alternativet er dårligere med begrenset frihet enda lengre, som resultat.
Av to onder må vi altså velge det som er minst ondt. Det er det digitale grønne sertifikatet å foretrekke tross alt. Siktemålet er jo å få slått ned smitten og få økt bevegelsesfriheten.
Den største utfordringen knyttet til sertifikatet ligger i selve vaksineringen, som i dag er frivillig og som fortsatt skal være det. Imidlertid kan vaksineringen nå ikke oppleves som frivillig siden vaksinering gir fordeler i form av et sertifikat. Det er grunn til å påpeke at sertifikatet ikke bare vil gjelde de som er vaksinert, men også for de som har naturlig immunitet, eller de som kan fremvise negativ PCR-test.
Alle som har drøftet de etiske dilemmaene i det offentlige rom har vært opptatt av dette med frivillighet og særfordeler til vaksinerte. Folk kan føle seg presset til å ta vaksinen, valgfriheten blir i realiteten borte.
Vi må verne om det frie valget, selv om vi
mener at alle bør vaksinere seg
Det skal i utgangspunktet ikke være noen ulemper ved å si nei til vaksinen bortsett fra at vi mener man løper en unødvendig risiko. En risiko som er mye større enn ikke å ta vaksinen, men det er en annen sak for så vidt. Det er det frie valget vi må verne om, selv om vi altså har en annen oppfatning i utgangspunktet. Det er når vaksinen blir en forutsetning for å leve et normalt liv vi virkelig berører det moralske og etiske aspektet i denne saken.
Har du ikke tatt corona-vaksinen, kan må du kanskje bruke tid og penger på testing. EU har bevilget 100 millioner kroner slik at alle PCR-tester skal bli gratis, men om dette fungerer er heller tvilsomt. Markedskreftene rår.
En mild trøst midt opp i alle disse problemstillingene, er muligens at EU i sitt utkast til forordning, skriver at man ikke har anledning til å diskriminere ikke-vaksinerte. Coronasertifikatet skal ikke benyttes på en diskriminerende måte, corona-testene skal være gratis og lett tilgjengelig. Det virker som om EU er skeptisk til bruk av sertifikatet til annet enn ved reiser. Det er da slik at ingen i utgangspunktet bør kunne be om dokumentasjon om du ønsker å gå på restaurant, kino eller fotballkamp. Såkalt adgangstesting er vi skeptiske til.
Ingen vet i dag hvordan dette sertifikatet vil se ut, få av innhold og hvordan det skal brukes. Kanskje vil sertifikatet kun kunne brukes internasjonal og ikke nasjonalt. Samtidig må vi ikke glemme at det å dokumentere at man er vaksinert, er ingen nyhet i vår verden. Mange land krever dokumentasjon på vaksinering ved innreise, og har gjort det i årevis.
Foto: -Et digitalt vaksinepass skaper flere etiske problemstillinger, men tross alt er sertifikatet det beste for å få slått ned smitten og få friheten tilbake, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.
