Svenska Kyrkan på flyttefot

 

Svenska kyrkan i Torrevieja er inne i en travel periode. Etter ti år står kirken på flyttefot ut fra sine gamle lokaler. Krav til brannsikkerhet og tilrettelegging for funksjonshemmede, gjør at de gamle lokalene ikke holder mål. Nytt forsamlinghus på ett plan blir å finne i tidligere restaurant El Paraisos lokaler ved Habaneras i Urb. Jardin Del Mar 111, tett ved N-332. 

 

AV KNUT JOHANNESEN

 

– Det er en stor jobb forbundet med å gjøre om lokalene fra danserestaurant til vårt bruk, sier prest Lars Cederløw med et smil.

– Håpet er at vi kan flytte inn ved årsskiftet, men ettersom omgjøringsarbeidene ennå ikke har startet – vi er tross alt i Spania – er det vanskelig å fastsette en eksakt åpningsdato, medgir han.

 

 

Inntil videre må han derfor, sammen med sin diakon(e) Helene, servere sine populære, nystekte vafler i de gamle, velkjente lokalene. Slik situasjonen er, holdes gudstjenester og alle de andre aktivitetene i den gamle kirken mens en “loppis” og kaffe med “hembakat” kan man få om man besøker de nye nye lokalene.

 

 

Traff hverandre på Gran Canaria

Paret Cederløw fra Sør-Sverige traff hverandre i kirken på Gran Canaria for 30 år siden.

– Etter hvert dro vi tilbake til Sverige som prest og diakon, men vi hadde fortsatt en lengsel etter å reise utenlands igjen, forteller Helene.

 

 

Som sagt så gjort. Torrevieja har vært deres arbeidsplass siden 2019. Det er lett å se at de trives i sin forsamling under palmer og sol.

– Vi får liksom mer tid her. Det er en lavere terskel for å samles og møtes her enn i kirken hjemme. Der må man minst være sterkt deprimert eller superreligiøs for å oppsøke kirken utenom gudstjenesten. I normale tider – utenom pandemien – har vi ofte 150 personer til gudstjeneste; trolig langt flere enn den tradisjonelle svenske kirken klarer å samle hjemme utenom høytider som jul og påske, tror presten.

 

Sosialt viktig

Det bor rundt 30.000 svensker på Costa Blanca. Menigheten i Torrevieja teller 400 medlemmer.

 

 

-Hva er det så som gjør kirken i utlandet så viktig for så mange?

– Kirken blir i langt større grad et sosialt viktig samlingspunkt. Hit kan man komme uten annet ærend enn en vaffel og en kopp kaffe eller bare for å slå av en prat. Mer høytidelig trenger det ikke være. Kirken blir ikke mindre hellig av den grunn. Nye og gamle venner og bekjente møtes. Alle har en historie å fortelle, påpeker Lars.

 

 

– Vi skal være en kirke ute blant folk der åndelige, sosiale og kulturelle aktiviteter står i sentrum. Et lavterskel samlingspunkt. Det handler om å bry seg og møte mennesker ute i samfunnet. Mange trenger bare noen som vil lytte, påpeker Helene.

 

 

Og fortsetter:

– Noen råker ille ut, noen trenger hjelp med byråkratiet, noen trenger advokatråd eller generelle råd og veiledning om de kommer som nye til Spania eksempelvis. Mye kan være nytt og annerledes og vi forsøker å bistå så godt vi formår. Vi har også et nært samarbeid med konsulatet, forteller hun.

 

 

– Pandemien har også satt fokus på ensomheten mange føler?

– Ensomheten er stor i alle aldre. De skal vite at vi finnes der for dem. Vi har også forsøkt å bistå barnefamilier som kan være litt rådville i endel situasjoner. Det er et faktum at stadig flere unge flytter hit med barn. Vi har omtrent 100 svenske barn og unge på den skandinaviske skolen. Vi samarbeider med skolen og vi har også god kontakt med sykehuset Quiron, poengterer hun.

 

 

Måtte holde stengt

Under nedstengingen måtte kirken også holde stengt under de strenge, spanske restriksjoner. Det forhindret ikke den svenske kirken å drive sitt arbeid for menigheten.

 

 

– Nei, vi fikk ikke holde åpent, men vi jobbet ute i samfunnet blant folk. Du vet; den sosiale nød tar ingen pause. Vi gjorde så godt vi kunne innenfor de restriksjoner som gjaldt til enhver tid, forteller hun.

– Vi ser vel et lite lys nå, men ingen må tro at dette er over. Vi må fortsatt ta våre forholdsregler, slår Lars Cederløw fast mens han frister med ferske vafler med jordbær og krem.

 

 

Og ville til slutt ha svar på det aller viktigste:

– Hvem er best – våre svenske vafler eller sjømannskirkens?

 

 

De svenske med krem og jordgubbar mot norske med syltetøy?

Et av de essensielle dilemma blant kirkene i utlandet, forståelig nok.

Her må undertegnedes diplomatiske evner tas i bruk.

– Det kan ikke bli annet enn uavgjort.