Ved inngangen til et nytt år gjør man seg alltid noen refleksjoner. Det er tid for alle de fromme ønskene og nyttårsforsettene, som vi skal la ligge i denne omgang. Vi nøyer oss med å kommentere et av de tristeste kapitlene i dagens Spania og verden for øvrig.
Kommentar Jon Henriksen
Det gjelder barnefattigdommen. Spania er en versting i europeisk sammenheng. De fleste lands regjeringer, uansett kategori, burde egentlig skamme seg.
I Europa er Spania det landet som har høyest barnefattigdom. 28 prosent av spanske barn lever i familier der fattigdommen er utbredt. Spania er på linje med Romania og Bulgaria.
I rapporten «Un hogar para la infancia” rettes det pekefinger mot spanske myndigheter.
Boligpolitikken er ofte utgangspunktet for barnefattigdom i vestlige land, som Spania. Mellom 30 og 40 prosent av familieinntekten går til å bo i dagens Spania for mange av de som ikke eier egen bolig. Det blir lite penger igjen til mat, klær, sko, medisiner, fritidsysler og annet en barnefamilie trenger når husleie er betalt.
I forbindelse med nevnte rapport, kommer et nytt begrep inn i bildet. Energifattigdommen sprer seg nemlig raskt, og 1,3 millioner barn i Spania bor i leiligheter som ikke holder akseptabel innetemperatur. Overbefolkede leiligheter skaper helseutfordringer for barna. 20,5 prosent har mindre enn 15 kvadratmeter plass å bevege seg på. Dette er andre sider ved barnefattigdommen.
«Fattigdom følger ofte
barnet gjennom hele livet»
Platforma de Infancia, som har gitt ut rapporten og som organiserer over 70 ulike foreninger, foreslår en rekke tiltak for å få bukt md den spanske barnefattigdommen., Noen av forslagene kan sikkert gjøres gjeldende i de fleste land.
Andelen sosiale boliger med lav husleie, mindre skatt og flere skreddersydde løsninger tilpasset den enkelte familie, er noen av forslagene som ligger på bordet. Spania har ikke mer enn 2,5 prosent sosiale boliger. EU gjennomsnittet er på 9,5 prosent, så Spania henger langt etter.
Spania avsetter kun 1,6 prosent av Brutto Nasjonalprodukt (BNP) til fattige familier og sårbare barn. EU-snittet er 2,5 prosent, som også er for lavt.
Det er enda mer hjerteskjærende å registrere at Norge får kritikk i en rapport som UNICEF har laget. Den norske staten flyter over av melk og honning, men likevel makter ikke verken den sittende regjeringen, eller den forrige regjeringen, å prioritere lavinntektsfamilier med barn. Dette burde vært gjort før dyrtidskrisen kom.
Forskningen viser at barn som vokser opp i relativ fattigdom, uansett om det er i Spania eller andre land, ofte får alvorlige følgeskader. Elendigheten forfølger barna senere i livet. Fattigdommen påvirker banas utdanning, helse, kosthold og økonomi. Fattigdom er skambelagt og gir våre yngste lite fremtidshåp.
La 2024 bli året hvor våre folkevalgte makter å finne gode løsninger på barnefattigdommen. Det handler om å prioritere samfunnsgodene noe bedre og annerledes. Det å øke barnetrygden betydelig og skattlegg den, slik at de rikeste sitter igjen med mindre netto enn de som tjener lite, er for eksempel ett av flere alternativer.
