Tidstyv og helseutfordringer

 

Gamle som unge stirrer vi inn i mobilen, PC ‘en eller nettbrettet. Tiden foran skjermene øker med de utfordringer det medfører. Skjermene har blitt vår største tidstyv.

 

Kommentar Jon Henriksen

 

Den norske skolen Rojales (DNSR) gjennomførte for en tid tilbake et interessant prosjekt. I et enkeltstående prosjekt reduserte skolens elever skjermbruken opp mot 43 prosent. Skolens elever måtte rapportere om egen bruk av for eksempel mobilen.

 

Nå faller sikkert elevene tilbake til gamle vaner og sitter bøyd over skjermene mer eller mindre som før. Imidlertid viste prosjektet til Rojales-skolen på Costa Blanca, at det nytter å redusere skjermbruken. Den største gevinsten lå kanskje i dette å bli mer bevisst på egen bruk. Det er flere enn ungdommene ved den norske skolen som sikkert fikk seg noen aha-opplevelser når resultatene kom på bordet.

 

DNSR-skolens lærere, som tok initiativet, skal ha ros. Bare det å skape oppmerksomhet om et slikt aktuelt tema har en egenverdi.

 

Det er barn og unge som har de største utfordringene knyttet til dette mer skjermbruk. Det kan være problematisk for eldre også, men faresignalene er ikke så mange og graverende for folk som har kommet litt opp i årene.

 

 

«Foreldrene har hovedansvaret, men skolen må også

redusere skjermbruken og ha variert undervisning»

 

 

Det viser seg at barn og unge i større grad enn tidligere klager over dårlig søvn, smerter i kroppen, utmattelse og svekket syn. Øyenlegen er helt klare, og sier at de behandler yngre mennesker for såkalte «dataøyne» i større omfang enn noen gang. Det å skrive ut resept på kunstig tårevæske for barn gjorde legene ikke før. Nå er det helt vanlig.

 

Barns øyne er mer følsomme enn hos voksne. Lyset fra skjermen påvirker øynene og døgnrytmen forstyrres. Tårefilmen som skal bygge seg opp når de unge skal sove svekkes og øynene blir såre. Du kan også bli lyssky.

 

Det er foreldrene som har hovedansvaret og må settes grenser. Skjermen må ikke bli rene barnevakter, for at de voksne kan nyte stillheten og holde på med sitt.

 

Imidlertid har skolen også et selvstendig ansvar. I Norge ble nettbrettet introdusert i 2014, og bøkene er gradvis faset ut.

 

Det sier seg selv at dette får konsekvenser. Lærerne må variere undervisningen mer, for spare barnas helse. Ved enkelte skoler kan skjermtiden være over tre timer daglig. Ekspertene mener at 1 time og 45 minutter bør være tilstrekkelig. En ny plan for digitalisering, der skjermbruk blir ett tema, kommer snart.

 

Et annet aspekt ved å glane inn i en eller annen skjerm, er at man blir inaktiv. Istedenfor å være ute i friluft og drive med aktivitet, blir barn og unge sittende inne. Det skaper også generelt dårlig helse.

 

På den annen side, har tilgangen til den digitale verden også sine fordeler. Vi får alle tilgang til et helt univers av informasjon, som vi kan nyttiggjøre oss vi vårt arbeid på skolen eller jobben. Det er som med alt annet her i verden: Det er å finne balansen, den gyllne middelveien, for da oppstår det sjeldent store problemer.