Sjømannskirken i Albir på Costa Blanca rullet nylig ut den røde løperen og inviterte de frivillige til festlig samvær. Flere burde rulle ut den røde løperen, som takk for innsatsen.
Kommentar Jon Henriksen
Det ligger noe symbolsk, noe kraftfullt over det å rulle ut en rød løper. Det er et konkret og synlig bevis for at du blir satt pris på. Stor stas å kunne gå på en rød løper, så ideen fra Albir burde altså flere benytte seg av
Ved Sjømannskirken i Albir la de frivillige ned 1 758 timer i 2021. Det er et høyere timeantall enn i 2022, men lavere enn i 2019. Coronapandemien har slik sett «skylda» for akkurat det, men uansett viser timeantallet at det frivillige arbeidet ved Sjømannskirken, er svært viktig. Ikke bare for drift av kirkens mange type virksomheter, men også for de som deler sin egen tid med andre.
Frivillig arbeid, dugnadsinnsats om du vil, er tuftet på gjensidighet. Du skal levere varene, men det skal skje på gledens premisser og uten noen for tvang. Det dreier seg om lystbetont innsats. En berikelse for både deg og andre.
Frivilligheten står sterkt i det norske samfunnet, og det er nettopp dette som nordmenn tar med seg til Spania. Det er mulig det er selvskryt, men vi liker å hevde at Ola og Kari er verdensmestre i å jobbe dugnad. Sant eller ikke, gratisarbeid i form av dugnad, står ikke like sterkt i andre land. Slik sett er det fint at vi kan eksportere dette særnorske fenomenet. Kanskje det til og med kan smitte over til skole, idrettslag og andre organisasjoner i utlandet når de får kjennskap til hvordan det fungerer.
Sjømannspresten ved Albir-kirken, Peder Myren påpeker at frivillighet ikke bare er et tall, men at det dreier seg vel så mye om engasjement, glede og felleskap. Det er kloke ord, som vi skal legge oss på minne.
«Frivillig innsats er tuftet på
gjensidig glede og forståelse»
Statistisk Sentral Byrås regnskap for 2020, viser at den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarte hele 142 000 årsverk i 2020. Frivillig arbeid bidro med en verdiskapning tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018. Til sammen skaper frivillige organisasjoner i Norge verdier tilsvarende fem prosent av brutto nasjonalprodukt. Det handler om imponerende tallstørrelser.
De har nok rett de som hevder at uten frivilligheten hadde Norge stoppet opp, eller tilbudet til befolkningen hadde blitt langt dårligere. Tar vi Albir-kirken igjen som eksempel, ville ikke kirkens aktiviteter stoppet om de frivillige ikke stilte opp, men nivået på virksomheten hadde blitt på et langt lavere nivå. Det hadde blitt mindre vaffelstekning, kaffekoking og strikking. Mindre av alt. Trivselen hadde sunket betraktelig.
Det finnes regler for hva som kan defineres som frivillig innsats. Både ILO, det internasjonale LO-forbundet, og FN har begge klare rammer for hva som er frivillighet og hva som ikke er det. Det er ikke gjort for å lage snubletråder for lag, foreninger, klubber og organisasjoner, men for å skape klare grenseganger mellom ordinært arbeid og dugnad. Det finnes nok noen nyanser og gråsoner, men i det store og det hele er forståelsen ganske enkel. Hovedskille går mellom det å få betalt for oppgavene eller å jobbe gratis.
Sitter du hjemme og ønsker å bidra på frivillighetens arena i Frivillighetsåret 2022, så meld deg på. Oppgavene er fortatt mange, selv om det allerede legges ned en stor gratis-innsats både i Norge og i Spania.
Foto: -Trivselen i for eksempel Sjømannskirken hadde blitt langt mindre om et ikke hadde vært for alle de frivillige, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.
