Myndighetene i Spania jobber utrettelig med å få ned antall trafikkdrepte. Vision Zero, visjonen om null drepte innen 2050, er et redskap for å nå den ambisiøse målsettingen.
Kommentar Jon Henriksen
Naturligvis er det et korrekt utgangspunkt å ha en ambisjon om at ingen skal bli drept i trafikken. Det gjelder i Spania og i alle andre land. Imidlertid virker EUs Vision Zero overambisiøs, for null drepte blir nærmest en håpløshet å innfri. Samtidig finnes det ingen annen måte å føre kampen mot trafikkdøden på.
I 2020 døde mer enn 18 000 mennesker i trafikken i Europa. Målt opp mot corona-døde, og dødsfall relatert til andre sykdommer og ulykker, så er tallet høyt. Enda mer nedslående, er det at EUs målsettingen om nedgang i antall drepte i perioden 2010-2020 skulle være 50 prosent langt fra er innfridd. Realitetene viser hvor vanskelig dette med trafikksikkerhet er.
Spania hadde i 2019 1 755 drepte i trafikken. Målsettingen for 2030 er 877 drepte. Spania er på ett vei med nedgang i antall døde på spanske veier, men landet har likevel et godt stykke igjen før man kan være tilfredse.
«Alle som ferdes i trafikken har et ansvar
om å følge reglene og være observante»
Alvaro Gomez, som er sjef for Trafikksikkerhetsobservatoriet i Trafikkdirektoratet, DGT, kaller det hele en krig. En krig der alle i samfunnet må bidra. Gomez sin betraktning er en dekkende beskrivelse av situasjonen.
Trafikksikkerhet dreier seg om flere faktorer. Det handler blant annet om utbygging av veier, fartsgrenser, informasjon, økt kunnskap blant folk flest, kontrollvirksomhet, samt tryggere og smartere kjøretøy. Oversikten kan sikkert gjøres enda lengre, men punktene forteller kompleksiteten i det å drive trafikksikkerhetsarbeid.
I Norge har man lykkes ganske godt. Det samme har Finland. Det burde være åpenbart for Spania, og andre land, å hente inspirasjon og kompetanse fra de to førstnevnte landene. Som oftest er det enklere å overføre allerede etablert kunnskap enn selv å famle i blinde for å finne korrekte svar.
Det påhviler absolutt alle som ferdes i trafikken et stort ansvar. Alle er ikke sitt ansvar bevisst, derfor skjer det ulykker med fatal utgang. I tillegg kommer alle som blir kvestet og som blir skadet for livet. Det tilkommer langt flere ødelagte liv i tillegg til de som vi finner i dødsstatistikken. Fotgjengere har ansvar, det samme har syklister. Det er ikke bare de som kjører bil eller motorsykkel som skal følge reglene og være observante.
De unge er overrepresentert i ulykkesstatistikkene. Det kommer primært av mangel på erfaring. Statistikk viser at ulykkesrisikoen er størst de første seks månedene etter at man har tatt førerkort. Deretter synker risikoen betraktelig.
Det er spesielt tre enkle faktorer vi føler bør nevnes i denne sammenhengen. Alle påvirker ulykkes- og dødstallene myndighetene opererer med. Stikkordene er sikkerhetsbelte, fart og rus. Risikoen halveres ved bruk av belte, for høy fart dreper, mens rus påvirker syn og koordinasjon. Du blir rett og slett en dårligere sjåfør. Hvis vi i større grad hadde innordnet oss akkurat dette, ville Vision Zero vært enklere å innfri.
