De fleste land i verden corona-vaksinerer i det tempo som de får tilgang til vaksiner. Samtidig mede vaksineringen, pågår debatten om rekkefølgen på vaksinekøen. Det er mange vanskelig valg som må tas.
Kommentar Jon Henriksen
Verdens Helseorganisasjon har sendt ut føringer på hvilke strategier de mener at hvert enkelt land skal bruke. Blant annet slås det fast, at eldre mennesker bør prioriteres. Den siste henstillingen har de fleste land fulgt, men siden har vi sett mange forskjellige strategier. Det gir grunn til refleksjon og ettertanke, for her finnes ingen fasit.
Når det skal prioriteres i helsevesenet, som i andre sammenhenger, betyr det konkret at noe må velges bort. Det er for få corona-vaksiner til alle, derfor må noen vike i køen når andre får vaksine. Dette etiske dilemmaet står helsearbeidere overfor hver dag, så slik sett er det ikke noe nytt. Det nye i denne sammenheng, er at vi snakker om store gruppe mennesker. Valgene gjøres ikke på individnivå.
På Costa Blanca ble for eksempel lærerne vaksinert for flere uker siden. I Norge er det ingen gruppevaksinering av lærere, selv om de står i første rekke ved kateteret med 30 elever framfor seg. Spanske helsearbeidere fikk også vaksine før norske, som virkelig har prioritert eldre mennesker på sykehjem. Spørsmålet om det er korrekt å bruke snaut tilmålte vaksineressurser på folk som er å livets oppløpsside, er verdt å stille, selv hvor brutalt det kan høres ut.
Myndighetene i alle land har snublet litt i vaksinestrategien. Det er for så vidt forståelig, for dette er altså vanskelig. Senest forrige uke uttalte Spanias helseminister, Caroline Darias at den andre dosen av Pfizer- og Moderna-vaksinen ville bli utsatt med mellom seks og åtte uker. Bakgrunnen var ønsket om at flere skulle få vaksinedose nummer én raskere, slik at enda flere kunne få delvis beskyttelse mot COVID 19. Dagen etter kom returmeldingen. Det blir ingen forandring i vaksinestrategien likevel Det føyer seg inn i rekken av Spanias vingling knyttet til aldersgrupperingen som skal få AstraZeneca.
«Kost-nytte-prinsippet må
også gjelde for vaksinestrategien»
I Norge debatteres det om årets russekull skal forsere køen. Diskusjonen pågår også om en ytterligere geografisk skjevfordeling. De som har høyest smittetrykk skal få vaksine på bekostning av de som har lave smittetall. Alder og underliggende sykdommer settes til side. En naturlig strategi, kanskje.
I Italia har strategidebatten blusset kraftig opp. Landet har nemlig like mange smittetilfeller og dødsfall som før vaksineringen startet. En tilfeldig vaksinestrategi, der både unge og eldre i en salig blanding, har blitt vaksinert så langt. Dette har vist seg å være en feilslått politikk. Regionene, og landets meget desentraliserte helsevesen, har gjort som de selv vil. Resultater er at situasjonen er uoversiktlig. 250 000 under 40 år er for eksempel vaksinert, men det er ikke spesifisert hvorfor de har fått corona-vaksine. Myndighetene har heller ingen god forklaring på årsaken. Slikt rot fører til elendige resultater.
Når det skal tas vanskelige etiske valg, som vaksinestrategi, må risikovurderinger og avveininger av mange slag settes opp mot hver andre. Kost-nytte-prinsippet må gjøres gjeldende, akkurat slik det blir når myndighetene bestemmer seg for å innføre restriksjoner og nedstengninger, eller stopper enkelte vaksinetyper. Ulempene må stå i rimelig forhold til nytten.
Myndighetene påberoper seg at de alltid «tar en forholdsmessig vurdering». Det kan så være, men at valgene til enhver tid er korrekte, er heller tvilsomt. Sjeldent registrere vi at myndighetene konkretiserer sin argumentasjon med tall. Det er synd, for det hadde gitt oss bedre innsikt og forståelse om hvilke av de vriene valgene som er de mest riktige.
-Når det skal tas vanskelig etiske valg, må risikovurderinger og avveininger settes opp mot hverandre, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen blant annet i denne kommentarartikkelen.
