Både i innboksen min på e-post og på SPANIA I DAGs Facebook-side har det kommet spørsmål om hva slags samfunn vi får den dagen coronapandemien er over. Bakgrunnen er vår kommentarartikkel i forrige utgave av vår papiravis, der vi fastslår at samfunnet vil se annerledes ut den dagen COVID 19 er historie.
Kommentar Jon Henriksen
Ut fra tidligere erfaringer, vet vi at epidemier som tuberkulose, kolera og difteri endret samfunnet. Folk hengte opp plakater om at spytting var forbudt innendørs når tuberkulosen herjet. Siden har vi ikke spyttet inne. Før rant kloakken fritt, men etter koleraen på 1800-tallet, ble kloakken lagt i rør i hele Europa. Det var altså kloakkrørene som tok livet av pandemiene og ikke medisinene i riktig gamle dager.
Drikkevannet ble renset, etter at britene fant ut at smitte ble overført via nettopp drikkevannet.
God håndhygiene ble prentet inn i barn og unge i før- og etterkrigstiden. Det var vi som ble født på 1950-tallet som følte oss udødelige, drakk av hverandres brus- og ølflasker, røykte tobakk og tok lett på det meste. Ingen motstand av noe slag hadde man opplevd, og klemmingen og kyssingen tok til for alvor. Det spørs om vi får et samfunn med så mye klemming og sosial nærkontakt noe mer.
I butikkene, i kassaområdene, finnes det i dag plexiglass. Glasset skjermer de ansatte og kunden mot coronaviruset og andre, mindre farlige bakterier. Plexiglasset blir nok ikke fjernet den dagen COVID 19-viruset har brent ut.
Noen av oss er gamle nok til å huske, at det tidligere var en avstand mellom ekspeditøren og kunden. Skulle du kjøpe togbillett eller hadde et æren på posthuset, satt den ansatte bak glass. Åpenheten vi innførte hadde sin pris og den må vi altså betale for nå.
Vi nevnte håndhygiene. Bedre struktur på dette området vil vi bære med oss i lang, lang tid. Effekten av å vaske hendene grundig og ofte har ikke bare ført til færre corona-tilfeller, men vi har også vært mindre forkjølet og hatt langt lavere forekomst av såkalt omgangssyke.
Tidlig i coronapandemien i fjor, ble den sammenlignet med spanskesyken. En pandemi som drepte ca. 50 millioner mennesker, men sammenligningene halter på mange områder. Mens folk bodde isolert på landsbygda lever stadig flere sine liv i byer i dag med økt smittefare.
I tillegg har samfunnet blitt mer komplekst og globalt vevd sammen.
«Plexiglasset mellom ekspeditøren
og kunden blir nok ikke fjernet»
Coronaen kan ha gitt åpninger for at det grønne skifte vil gå noe enklere å få gjennomført. Bevisstheten rundt forurensing og fall i forbruk passer hånd i hanske for politikere med grønn profil. Spiller disse politikerne kortene riktig, kan bremsene bli satt på i større grad enn vi trodde for noen måneder siden, hvis ikke vi på kort sikt får en slags ketchup-effekt. Det ligger nemlig et oppdemmet ønske om å reise på ferie og bruke penger igjen. Det samsvarer ikke med denne grønne profilen.
Apropos penger: For de som har hatt stabil inntekt under pandemien, vil nok ha sett fordelen av å spare mer enn tidligere. Det å ha den berømmelige bufferen i banken, som banken, våre foreldre og besteforeldre maste om. Vi som har vokst opp i forbrukersamfunnet med lett tilgjengelig kapital, har vel ikke vært fullt så bevisste på sparingens fortreffelighet. For ikke å snakke om våre egne unger, som har surfet og sittet på en enda tykkere grønn gren. Sparing har blitt viktig for alle.
Den globale lærepengen vi har fått, endrer folks holdninger og gjennom det også samfunnet.
Hvordan samfunnet vil se ut i 2022 skal bli spennende å følge med på. Hva tror du?
