Vårt klubbmedlem Åsmund Nordgård har gått bort. Han var en kjent ishavsskipper i nord og avholdt person i Alfaz, hvor han bodde siste del av sitt liv. Han var et skattet klubbmedlem. Bl.a. bistod han som livsvarig medlem da klubben investerte i nytt klubbhus. Utover det var han donator til forskjellige formål, bl.a. bistod han ubemidlende ved behov.
Åsmund kommer fra en familie på Berg i Tromsø som har vært preget av samfunnsengasjement. Hans far, som omkom i en flyulykke, var ordfører i Tromsøysund kommune, og to av hans brødre Kåre og Arne var ordfører i Tromsø i hver sine perioder. Åsmund hadde i denne familien tatt til seg et sosialt engasjement før han startet på sin livskarriere som skulle bli mangfoldig, men også preget av harde påkjenninger som han bar med seg uten å la seg dukke.
Sjøen og virksomheter som stod i nær sammenheng med det ble hans måte til å sikre seg et levebrød. Allerede på 50 tallet mønstret han om bord i MS Norsel på veg til Antarktis med en norsk polarekspedisjon. Skipper på turen var Guttorm Jakobsen, en person Åsmund respekterte og hadde tillit til. Ja, han ble vel senere et forbilde.
Etter noen år i andres tjeneste skaffet han seg egen båt «Is Ola». Fangst og fiske, turist fart på Svalbard ble levevei. I denne perioden ervervet han også «Sagøy», og der skjedde det at sønnen Ole omkom under fiske på feltet. Det var en trist hendelse som Åsmund bar med stoisk ro.
Han avsluttet fiskekarrieren med en moderne reketråler «Ole Nordgård» hvor moderne metoder for produksjon og markedsføring ble tatt i bruk. Han samarbeidet tett med sin kone Torbjørg som tok seg av det merkantile, mens han sørget for at båt og bruk fungerte som best det kunne. De var et uslåelig par som feiret en ikke liten grad av suksess.
I denne perioden frem mot 90 tallet forberedte de seg til pensjonisttilværelsen hvorfor de investerte i en feriebolig i Spania i Alfaz del pi. Da inntraff tragedie nr. 2 kona Torbjørg døde av kreft brått og brutalt. Han måtte tåle mer enn de fleste, men bar det på en slik måte som han var en høvding verdig.
Åsmunds særlige kompetanse med erfaring fra Arktis var etterspurt og benyttet.
Etter et rikt liv som aktør i næringslivet bodde han i lange perioder i Spania hvor han viste innlevelse og hjertelag. Barn og barnebarn stod han nært og ble ofte omtalt.
Det ble mange gode venner under vegs. Vi som stod han nær våget ikke å la være å stille opp på kirkeplassen i Alfaz kl 1100 hver fredag i forbindelse med markedet. Hvis vi ikke kom, måtte vi svare for oss senere. Der gikk samtalen rundt bordet med fokus mot de som senest var kommet fra Tromsø og som ble pumpet for lokale nyheter. Da hadde han allerede vært på markedet og kjøpt Gladioler til minne om Torbjørg. Det var en fast hendelse som han ikke sviktet.
Han sviktet heller ikke sine idealer når det gjaldt de med lite ressurser. Åsmund var veldig glad da han konstaterte at den unge spanske håndballspilleren med hans månedlige bidrag kunne leve en god og trygg ungdomsperiode.
Vi er stolt av å ha fått lov til å være din venn. Det er med stor sorg vi konstaterer at du har forlatt oss. Fred over ditt minne.
Hilsen Den Norske Klubben Costa Blanca