I Europa har det funnet sted og pågår fortsatt undersøkelser om våre alkovaner. Det blir en kamp mellom Syd-Europa mot Nord-Europa, for å sette det litt på spissen. Det er faktisk ikke en «kamp», men en tilnærming til alkohol-forbruk basert på lange tradisjoner. Spania kommer godt ut av det og ganske moderate alkoholdvaner på enkelte områder.
Av Bjørn J. Klein
Undersøkelsen i de europeiske land er gjennomført av Global Drugs Survey. Spørsmålene som stilles er kort og godt hvordan man konsumerer alkohol eller stoff (narkotiske stoffer) og hvordan man faktisk påvirkes av inntaket / bruken. Det gjelder alt fra hvor ofte en når nivået «kraftig påseilet av forfriskninger» til det det mer moderate nivået, så godt beskrevet på svensk, «Salongs-berusad».
Årtusener med hjemmeprodusert vin til mat, er en kulturfaktor i Spania, Italia, Hellas og Frankrike. I disse landene konsumerer man mer alkohol enn i noe annet land, men det drikkes ikke i den grad for beruselsens skyld. Det drikkes ofte, men forholdsvis lite.
Undersøkelsen går også på hvilke alkoholdige drikker som fordeler seg nasjonsvis og med preferanse. Vinområdene i Europa er i de sydlige egnene, mens øl dominerer i Storbritannia, Benelux landene og Tyskland. Det skal også sies at i disse land har vin fått et fotfeste de siste 20 årene og dette skjer på bekostning av at øl har hatt en tilbakegang.
Brennevinet har sitt hovedområde i Øst-Europa og Russland. Med disse tre alkohol former, vin, øl og brennevin som hovedkategorier, dekker undersøkelsen opp for drikke-mønster. Over 100.000 mennesker har deltatt i undersøkelsen, og sannhetsgehalt og redelighet i svar sammenheng, blir jo subjektive, men vurdert objektivt.
Et interessant perspektiv ved undersøkelsen, er hvordan folk i de forskjellige land besvarer antall ganger i løpet av året er de så fulle/påvirket av alkohol, at de har problemer med å holde balansen, eller sterkt nedsatt taleevne, hvor bruk av vokaler blir mer fremtredene enn bruk av konsonanter.
England, Skottland, Danmark og Finland har ikke uventet tatt lederskapet statistisk sett på definisjon «blind-drunk» (skikkelig full) med et snitt antall ganger per år på 32 for alle fire nasjonene. Helt i andre enden av tabellen ligger Middelhavslandene, Spania, Italia, Hellas og Hellas. Her er det et gjennomsnitt på ca. 15 ganger per år. Sverige ligger på 20 ganger pr år, mens Norge inntar posisjon på 16 ganger per år.
Det er knyttet mer usikkerhet til de østeuropeiske landene, hvor snittet ligger rundt 20 ganger per år. Benelux, Tyskland og Østerrike ligger mellom 15 til 20 ganger i året på de samme målene, altså kraftig fordrukken.
Det som videre fremkommer i disse undersøkelsene, er at alkoholforbruket stiger når pandemien treffer Europa. I England alene stiger konsumpsjonen hos 48 prosent av de spurte.
Avslutningsvis trekkes det den konklusjonen, at de helsemessige fordelene i de forskjellige land til bruk av alkohol, står sterkest i de «vin-drikkende» land i Syd-Europa. Det helsemessige ved vindrikking ligger for eksempel langt foran en eventuell effekt rusmessig.
