Derfor gikk det galt

 

Coronapandemien har lammet det spanske samfunnet og spansk økonomi har havnet i en hengemyr det skal bli utfordrende å komme seg ut av. Det er mange årsaker til at COVID-19 ga Spania en real knock out.

 

Kommentar Jon Henriksen

 

 

Antall nysmittede fortsetter å stige. Selv om 24 provinser har stabile forhold og nedadgående smittekurve, er helhetsbildet for Spanias del ganske dystert i det vi går inn i oktober-måned. 290 smittede per 100 000 innbyggere, er blant de desidert høyeste tallene i hele Europa.

 

 

Det finnes fellestrekk ved coronaviruset som har forandrethele verden, men ikke alle land har blitt rammet like hardt. Det finnes en rekke forklaringer på hvorfor bildet varierer fra land til land.

 

 

For Spanias del er vi overbevist om at den politiske situasjonen har vært mest ødeleggende. Det har vært liten – eller ingen – vilje i det politiske miljøet sentralt til å finne fellesskapsløsninger, en konsensus i Kongressen, som innbyggerne kunne stille seg bak. Det er brede forlik som må til når alt topper seg som det har gjort i forbindelse med COVID-19.

 

 

Partipolitiske interesser må vike når det oppstår unntakstilstand. Det har dessverre ikke spanske toppolitikere forstått, og resultatet har blitt som det har blitt.

 

 

Situasjonen ble enda verre da de regjeringen lot de regionale myndighetene overta ansvaret for hvordan pandemien skulle håndteres. Det spanske selvstyre står sterkt, men det å overta et slikt stort ansvar ble langt fra vellykket. De regionale myndighetene vek unna og strammet ikke hardt nok til i frykt for å miste velgere. Av den grunn har smittebølge nummer to veltet inn over Spania i høst med en annen og langt høyere styrke enn hva andre land opplever.

 

 

Ved flere anledninger har vi forklart og fortalt våre lesere om at COVID-19 viruset har fått stort og godt spillerom siden samfunnet er klassedelt. Det er stor forskjell mellom fattig og rik i Spania. Mange sliter med lav eller ingen inntekt, og boforholdene er dårlige. Flere generasjoner må bo under samme tak for å få pengene til å strekke til. Selvsagt gir dette seg ekstra store negative utslag i ekstreme situasjoner, som den vi står oppe i nå.

 

«Spansk byråkrati er et troll

med mange hoder»

 

 

Det er ingen tilfeldig at Madrid og kommunene rundt har de høyeste smittetallene. Her er fattigdommen stor. 37 distrikter har måttet stenge helt ned i perioder. Både lokalpolitiet, nasjonalpolitiet, militæret og Guardia Civil har blitt utkommandert.

 

 

Spansk byråkrati er på et generelt grunnlag et troll med mange hoder. De gangene vi selv har måttet involvere oss, og blitt viklet inn i byråkratiets lange armer, er det enkelt å bli oppgittog fortvilet. Byråkrati har spanjolene også maktet å få til i forbindelse med corona-testing. En test skal nemlig godkjennes av lege før den kan iverksettes. Dermed går det ekstra tid og helsevesenet belastes unødvendig. Kun om du selv betaler flere hundre euro, fikk du en corona-test raskt de første månedene etter pandemiutbruddet.

 

 

Spanjolene er et vennligsinnet og åpent folkeslag, som ofte lever sine egne liv vel så mye ute på bar og kafe som innendørs i eget hjem. En slik livsstil er ingen smittedreper, snarere tvert imot. Respekt for avstand er vanskelig å holde i alle sosiale sammenhenger – spesielt om kvelden med noen glass deilig drikke innabords.

 

Det anerkjente tidsskriftet Lancet har publisert en artikkel, der Spania får dårlige karakter for sin håndtering av corona-smitten.  Sammen med Storbritannia kommer Spania dårligst ut av de ni landene som er med i undersøkelsen. Analysen fra helseekspertene viser at det ikke er tilfeldig at Spania sliter med høye smitte- og dødstall.