-Med registrering av arbeidstimer skal det spanske arbeidsmarkedet bli bedre. Bakgrunnen er et EU-direktiv som var et nødvendig grep, mener ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen.
Juksemakerne på det spanske arbeidsmarkedet skal tas. Det blir vanskeligere for arbeidsgivere å jukse med timetallet til arbeidstakerne. Nødvendige grep er tatt fra det offentliges side.
Fra 1. mai må alle arbeidstakere registrere det antall timer de jobber og innrapportere dette. Det har allerede ført til mange klager. Ikke minst fra arbeidsgivere med få ansatte, mener at dette er byråkrati man kunne ha spart seg for. Det er enkelt å forstå hjertesukket, men det er også forholdsvis lett å begripe hvorfor de nye reglene er innført.
For det første er dette ikke noe som spanske myndigheter alene har funnet på. Reglene er tuftet på et EU-direktiv og gjelder for langt flere enn de som jobber i det spanske markedet. For det andre, så vet vi at det er mange spanske arbeidstakere som ikke får betalt for de overtidstimene de har. Mange jobber gratis. Over tid er det en urettferdig og uholdbar situasjon. Et uvesen som vi må komme til livs.
Det er spesielt innen servicesektoren at det er avslørt mange grelle tilfeller av misbruk. Ikke bare er avlønningen dårlig, men antall timer det betales for er altså færre enn det reelle timeantallet. Det er dette man skal få mer orden på med de nye registreringsrutinene.
Det er heller ikke noe å lege skjul på at svart betaling er ganske vanlig i Spania. Vi i SPANIA I DAG har fått flere henvendelser om det ikke er mulig å utbetale penger uten faktura. Spørsmålene er naturligvis avslått, men viser at kulturen sitter som limt fast i det spanske samfunnet. Det er fristende å begi seg inn på denne veien for å spare sosiale kostnader, men på den annen side frarøver man også de som jobber pensjonspoeng. Det ønsker vi selvsagt ikke.
Svarte penger er fortsatt vanlig i Spania,
kulturen sitter som limt fast
Det finnes mange historier fra spansk arbeidsliv, der regulerte matpauser er ukjent og at det er ganske vanlig at noe av lønnen holdes tilbake for at en arbeidstaker, for eksempel har vært uheldig og knust et par ølglass i løpe av uka. Arbeidsgiverne har gjort som de selv vil og arbeidstakerne har ikke våget å si i fra i frykt for å miste jobben. Bak hushjørnet står det alltid folk klare til å overta. Køen av arbeidsledige vet vi er lang.
Det store spørsmålet er om de nye registreringene vil hjelpe. Antakeligvis vil det fortsatt være juks og bedrag, for bildet endres knapt fra sort til hvitt ved at nye skjemaer skal fylles ut. Imidlertid vil situasjonen bedres noe og det blir økt bevissthet rundt dette temaet. Det vil kunne føre til at arbeidstakere noe enklere kan ta opp kritikkverdige og ulovlige forhold uten å få sparken. Nå finnes et konkret ris bak speilet.
Mens vi skisserer opp uverdige forhold i det spanske arbeidsmarkedet, er det grunn til å understreke at Spania ikke er alene. Finanskrisen har satt dype spor over hele Europa og det er bakgrunnen for EUs nye registreringsdirektiv. 4,3 millioner jobber forsvant i Europa fra 2008 til 2011 og det sier seg selv at det gjør noe med arbeidsvilkårene for de som fortsatt har en jobb å gå til.
I tillegg til at svært mange har mistet jobben, så har antall midlertidige ansettelser i de fleste land økt, ufrivillig deltid har økt, ubetalt overtid har økt, lønnen er fryst og sykefraværet har økt. Det er Eurofound som har sjekket og kommet med en rapport, som entydig viser, at vilkårene i arbeidslivet har endret seg til det verre.
Det gledelige er at det europeiske arbeidsmarkedet er i bedring. Markedet er langt fra friskmeldt, men det går det rette veien etter krasjet for noen år tilbake. Nye tiltak og forbedret samfunnsøkonomi bidrar positivt.
