-Den unge miljøaktivisten Greta Thunberg har satt miljøkampen på agendaen på en treffsikker måte. Det er verdt å lytte til henne, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.
Det er mange gode grunner til å lytte til 16 år gamle Greta Thunberg. Den unge svenske miljøaktivisten har satt miljøkampen på agendaen på en treffsikker måte og hun har engasjert ungdommen, som er vår fremtid.
Forrige uke streiket skolelever over hele verden. I drøyt 100 land skulket elevene for å være med på #Fridayforfuture. I Spania var også engasjementet stort. Ca. 10. 000 elever sympatiserte med og for Thunbergs kampanje.
Den vesle, vevre svenske jenta har vist en enestående kraft og stå-på-vilje. Kombinert med kunnskap har 16-åringen skapt en vekkelse, en slags bevegelse som knapt noen hadde drømt om var mulig. Nå skal det bli vanskeligere enn noen gang for voksne politikere å gjemme seg bak svulstige taler og prognoser uten konkret innhold, for ungdommens opprør må og skal man ta på alvor.
På ungdommelig vis fastslår Greta Thunberg at vi i prinsippet ikke gjør noe som helst for å redde vår klode fra miljøhavari. Det er selvsagt ikke sant, for i tillegg til å bli enige om målsettinger i den såkalte Paris-avtalen, iverksettes det konkrete tiltak på mange nivåer verden rundt. Bare i Spania ser vi at plastposer fases ut til fordel for papirposer, det kommer tilskudd for de som kjøper el- og hybridbiler og det investeres stort i solenergi. Eksemplene er mange og positive.
Thunberg er forbannet på at
ungdommen må ta oppvasken
Det er likevel god grunn for Greta Thunberg og de unge å klage på de voksne, de som sitter og har sittet med det politiske ansvaret. Thunberg er forbannet på at de unge må ta oppvasken etter den eldre generasjon. Vi forstår altså hennes forbannelse, selv om nyansene til en viss grad forsvinner noe i iveren. Det må vi sette på den ungdommelige utålmodighetskontoen og det er egentlig bare sjarmerende.
Klimaskeptikerne finnes fortsatt der ute, men de har blitt færre etter hvert som dokumentasjonen har blitt klarere og enda mer entydige enn tidligere. Det er fastslått at 2016, 2017 og 2018 var de varmeste årene i verden. Det blir litt høyere temperaturer for hvert år som går. Temperaturene i verdenshavene har steget hvert år siden 1971 og stigningen har vært 40 prosent høyere enn først antatt. Det dreier seg kun om en tiendels Celsiusgrad, men trenden er klar og samlet blir det en urovekkende økning på lang sikt.
Den allerede nevnte Paris-avtalen har som mål at temperaturen på jorda ikke skal overstige 1,5 grader i 2050. Det kan virke som en urealistisk målsetting når utfasingen av alt fossilt brensel først skal skje fra 2030. Kanskje to-gradersmålet er mer realistisk. Det er for lite, men bedre ikke noe.
Verden står overfor kolossale utfordringer på miljøsiden. Mens noen land er ambisiøse og har startet kampen, så er det andre som sover i timen. Det er disse landene som virkelig må få en oppvåkning. I den forbindelse er Greta Thunbergs aktivitet veldig viktig. Hun har blitt et betydningsfullt ikon og det er lett å istemme ungdommens parole om at det ikke finnet noen Planet-B å ty til i fremtiden. Vi voksne nemlig heller glemme akkurat det.
