Fascistisk nostalgi og Trump-inspirasjon

-Partiet Vox må tas på ytterste alvor, selv om de er en farlig blanding av populisme, fascistisk nostalgi og Trump-inspirasjon, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.

 

Partiet Vox ryster Spania etter at de sikret seg 12 mandater i det andalusiske regionsvalget. Partiet, som er preget av fascistisk nostalgi og henter inspirasjon fra Donald Trump, vil kunne endre spansk politikk de kommende årene.

 

Vox ligger ytterste til høyre på den politiske skalaen. Spania har vært ett av få land i Europa som har sluppet slike ekstreme politiske krefter i det gode selskap, men denne tiden er altså over. Catalonias forsøk på løsrivelse fra Spania og strømmen av båtflyktninger til spanske strender, har beredd grunnen for partiet og sikret dem politisk fotfeste.

 

Det vi opplever her i Spania er egentlig det samme som vi tidligere har sett i Tyskland og Italia. Der har ytre høyrepartiene AfD og Lega økt oppslutningen ved siste valg. Tyske Afd og italienske Lega, er også tuftet på sterk kritikk av EU og innvandring.

 

Vi ser på sosiale medier at Vox sammenlignes med norske Frp. Det er en dårlig sammenligning, tross enkelte likhetstrekk. Frp er dannet, seriøse og som en søndagsskole å regne sammenlignet med hva Vox står for.

 

I utgangspunktet er Vox et utbryterparti fra Partido Popular. For fem år siden startet Jose Antonio Ortega Lara Vox, etter å ha blitt kidnappet av ETA. Det hele var mer et symbol på motstanden mot terrorisme og separatisme. I 2014 ble den baskiske PP-politikeren Santiago Abascal partiets leder og gradvis har Vox fått fotfeste i spansk politikk. Brakvalget i Andalucia kan være starten på noe langt større. Meningsmålingene viser at partiet ville fått 8,3 prosent oppslutning på landsbasis om det hadde vært valg i dag.

 

«Strømmen av båtflyktninger

har sikret partiet politisk fotfeste»

 

For å sette Vox sin inntreden på den spanske politiske scenen i et historisk perspektiv, kan vi minne om at det er første gang etter overgangen fra Franco-diktaturet til demokrati at Spania får parlamentariske representasjon fra ytre høyre.

 

Om det var bevisst eller ubevisst vites ikke, men Vox-leder Abascal startet valgkampen på hesteryggen med pistol i beltet. Partiet har startet et korstog for å gjenerobre Spania, en slags «La Reconquista», som er mest kjent fra den gangen kongeparet Isabel og Fernando erobret det mauriske kongedømmet i 1492.

 

Rent politisk ønsker Vox å bygge høye murer rundt de spanske enklavene Ceuta og Melilla, slik Donald Trump vil gjøre mot Mexicos grenser. Partiets målsetting er å avskaffe regionenes selvstyre og samle all makt i Madrid, samt forby politiske partier som slåss for uavhengighet. Loven om Historiske Minner, som blant annet forbyr en hyllest av diktaturet under general Fransisco Franco skal oppheves. Vox er også sterkt i mot beslutningen om flytte Francos gravsted. Alle såkalte likestillingslover vil Vox ha endret, for de rammer menn, i følge partiprogrammet. Abortloven skal skjerpes og loven som skal beskytte kvinner mot vold i hjemmet skal også endres.

 

Som populistiske høyrepartier i andre land satser Vox på enkle løsninger og fremmedfiendtlige slagord. I likhet med sin inspirator Donald Trump virker det som om partiet er immune mot fakta. Politikken styres av personlige følelser som når en av de mest framtredende Vox-politikerne i Andalucia, Fransisco Serrano fastslår at kun fem prosent av alle anmeldte voldtekter er reelle.

 

I en tid der de moderne samfunnene står overfor sterkt press og mange utfordringer, kan Vox vokse fram og bli en sterkere stemme enn det etablerte politiske miljøet ønsker. Det er ingen enkel oppgave og slåss mot slike krefter, men de må tas på alvor og ikke feies under teppe som om de ikke finnes.

 

Det skal gjennomføres flere regionsvalg, kommunevalg, EU-valg og kanskje riksvalg i Spania i månedene framover. Vox har kommet for å bli. Vi kan mislike det, men det er altså en realitet. Derfor må Vox tas på ytterste alvor.