Miljøkampen er kompleks og for å nå klimamålene, holder det ikke at det kun fokuseres på elbilene. Det blir kun ren symbolpolitikk, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i dagens kommentarartikkel.
Spania skal innføre forbud mot diesel- og bensinbiler innen 2040. Med dette vedtaket følger Spania til en viss grad de internasjonale forpliktelsene som er avtalt, men ingen må forledes til å tro at vi redder verden med å skrote de fossile bilene.
Kommentar Jon Henriksen
Elbilsalget øker i Europa, men det går ganske tregt. I Norge har imidlertid elbilsalget skutt veldig fart det siste året siden disse bilene er sterkt subsidiert gjennom lave eller ingen avgifter, samt at eierne har andre fordeler.
Det er ingen til om at el- og hybridbiler slipper ut mindre forurensing enn fossile biler, men bildet har til nå vært svært unyansert. Ser vi på elbilens livssyklus er den fri for forurensning når den er i drift, men det er for eksempel ikke batteriproduksjonen. Elbilene er fulle elektronikk og koster ofte mye penger å reparere. Regnestykket viser at elbilene ikke er forurensningsfrie totalt sett.
Et annet viktig moment er strømforbruket. Forbruket på en bil alene er ikke illevarslende, men om alle skal kjøre elbil blir det en belastning på strømnettet som i verste fall kan føre til at det bryter sammen i enkelte land. Nettet er rett og slett ikke dimensjonert for slike nye belastninger.
I dag finnes det bensinstasjoner hvor man kan fylle drivstoff. Infrastrukturen knyttet til elbiler derimot er dårlig og svært mangelfull. Det er få ladestasjoner. Selv i Norge, hvor salget altså har økt betydelig, er det ikke samsvar mellom salg og antall tilgjengelige ladepunkter. Det gir elbileierne en stor utfordring både på kort og lang sikt.
«Elbilene brukes i miljøkampen
for alt hva det er verdt»
Nå er det slik at el- og hybridbilene har kommet for å bli. Selv om de moderne diesel- og bensinmotorene forurenser lite sammenlignet med tidligere, så blir disse bilene historie på et eller annet tidspunkt. Poenget er at det kan ta lengre tid enn de fleste aner og det aller viktigste: Det må langt flere tiltak til for å nå de klimamålene som er nødvending.-
For å få bukt med klimautfordringene, så må det settes inn mange målrettede tiltak. Innfasing av elbiler er vel og bra, men i den store sammenhengen blir det altså bare et lite bidrag. Det kan virke som om de folkevalgte bruker elbilen i klimakampen for alt det er verdt. Det handler om symbolpolitikk, som i så mange andre tilfeller.
Apropos transport: Trailere og lastebiler er miljøverstinger. Mer av transport må over på tog og de tunge bilene må også elektrifiseres.
Skipsfarten er en annen utslippsfanden. Tenk på alle cruiseskipene som seiler rundt i internasjonale farvann og slipper ut forurensning. Det viser seg at et middels stort cruiseskip svir av 30 tonn drivstoff i døgnet og slipper ut like mye som det det 14. 000 biler gjør. Mange skip kan koble seg på strømnettet, men gjør det sjeldent. Kanskje er ikke landstrøm løsningen. Rensning kan være vel så aktuelt.
Disse tallene setter hele miljøspørsmål i et bredere perspektiv og viser at det må samhandling til. Det må iverksettes ett sett av virkemidler for å få ned de totale utslippene. En bransje og ett produkt, hjelper forsvinnende lite om det ikke finnes helhetlige løsninger.
I Norge kommer halvparten av alle metanutslipp (giftiggass) fra husdyr. Kuer raper og promper, og avgir gass. Det forurenser i Norge og ellers i verden. Dyrenes anatomi får vi gjort lite med, men vi kan spise mindre rødt kjøtt. Det fører til lavere utslipp, men færre dyr skaper inntektssvikt for bøndene. Ingen skal si at miljøkampen ikke er kompleks, men den må fortsette med full styrke og på bred basis.
