Med Pedro Sanchez fra PSOE i statsministerstolen kan det hende at floken rundt General Fransisco Franco kan løses en gang for alle. Det er på tide at Spania får ryddet opp etter Franco-tiden.
I 43 år har Franco ligget begravd i en steinkiste i det store mausoleet i Valle de los Caidos. Under et 150 meter høyt kors ligger også over 30 000 soldater begravd og minnesmerke har skapt bryderi for samtlige regjeringer siden Francos død.
Et demokrati som Spania kan egentlig ikke være bekjent av å ha et slikt minnesmerke over en diktator. Så vidt vi vet, finnes det ikke noe lignende i Europa. Det er for eksempel ganske utenkelig at Tyskland kunne hatt et slikt sted til minne om Adolf Hitler og hans medsammensvorne.
Pedro Sanchez tok opp tråden igjen i dette spørsmålet i fjor og ingen av partiene i Deputkongressen stemte i mot, men likevel var saken for betent til at daværende statsminister, Mariano Rajoy valgte å gå videre. Det hele stoppet opp, men Sanches er villig til å ta kampen.
Det er tidligere utredet om Fransisco Francos grav skal flyttes, men problemet er å finne en løsning som de fleste kan akseptere. Francos familie skal også rådspørres og det må være noen som vil ta i mot den tidligere eneherskeren. Det siste er et problem i et land, til tross for at flere kommuner og byer fortsatt ikke ville endre gamle gatenavn og navn på plasser fra Franco-tiden. Sanches varsler også at loven om historiske minner skal skjerpes inn, for få fortgang på akkurat denne saken.
Minnesmerke nord for den spanske hovedstaden ble i sin tid bygd av politiske fanger og republikanere. De jobbet på slavekontrakter. Det tok faktisk lang tid før det demokratiske Spania stilte spørsmål knyttet til minnesmerke. Det er i seg selv forunderlig.
Tanken er å omgjøre hele området til et museum og en plass for forsoning. Museet skal gi fremtidens generasjoner innblikk i hvilke enorme katastrofale følger en borgerkrig kan føre med seg. Diktatortiden under Franco var ødeleggende for både enkeltmennesker og nasjonen Spania. Vi skal vite og lære om forhistorien, men det blir ikke mye lærdom slik situasjonen er i øyeblikket. Det enorme minnesmerke er mer et forherligende symbol enn det er avskrekkende.
Det er heller ikke spesielt mange som besøker Valle de los Caidos, som betyr de falnes dal. Opp gjennom årene har såkalte frankister hatt stedet som møteplass, men de er heller ikke mange og møtene skal ha vært få.
Det er altså mange gode grunner til å fjerne Francos levninger og ta gjerne med noen av de andre topplederne fra hans regjeringstid i samme slengen, slik det ble gjort med et par stykker i 2016. Deretter kan man starte omgjøringen og puste nytt liv i det historiske prosjektet, som på en moderne og informativ måte kan skape forståelse og forsoning. Tiden er overmoden, men håpet om å få gjort det allerede i sommer virker vel optimistisk.
