-Norsk eldreomsorg ser helt annerledes ut i dag enn da Betanien ble etablert for 17 år siden og det har skjedd store strukturelle samfunnsforandringer gjennom at folk lever lenger og kommer senere på sykehjem enn tidligere, skriver ansvarlig redaktør, Jon Henriksen i SPANIA I DAG.
Det norske sykehjemmet Betanien i Alfaz del Pi legges ned. En trist avgjørelse, men som er et resultat av norsk politikk og strukturelle forandringer i samfunnet. Mest det siste.
Kommentar Jon Henriksen
Betanien i Alfaz del Pi har vært drevet av stiftelsen Betanien, som har sitt hovedsete i Bergen, i 17 år. I november er det kroken på døren. Nedleggelsen kommer etter at Bergen kommune ikke lenger vil gi tilskudd til de 19 kommunale plassene som har vært tilgjengelige ved sykehjemmet.
Nedleggelsen blir mottatt med skuffelse og sinne naturligvis. Det er også et bakteppe der vi ser uenigheten i norsk politikk. Byrådet i Bergen er rødt-grønt og liker generelt ikke privat helsevirksomhet. Det bruker de konservative kreftene for alt hva det er verdt, men dette handler nok mer om de forandringene vi ser i det norske samfunnet enn om politiske verdier.
Norske kvinner og menn lever lengre. Folk kommer på sykehjem i høy alder, etter å ha mottatt hjemmebaserte tjenester en periode. Terskelen for å komme på sykehjem har blitt høyere. Du skal være ganske syk for å få en plass. Norsk eldreomsorg ser helt annerledes ut i dag enn den gjorde da Betanien ble etablert i Spania for 17 år siden.
Isolert sett er det ingen tvil om at mange norske som er syke, og som er godt opp i årene, får det fint i Spania, men det er likevel vanskelig. Pasientene skal ikke være for syke og de må selv, sammen med pårørende, ønske et slikt opphold. Det sier seg selv at det strabasiøst å komme seg til Spania når du er gammel og syk.
Byrådet i Bergen, Rebekka Ljosland påpeker at varmen har vært et problem. Det er et dårlig argument som hun kunne spart seg. Klimaet er mer enn plussfaktor. Dette handler om noe helt annet enn klimatiske forhold.
Vi skal ikke i denne omgang verken vende tommelen ned eller opp for såkalt statsfinansiert helseomsorg, som blant annet Frp ivrer for. I dette tilfelle ville det knapt hjulpet med en slik ordning, for pasientene er for få til å kunne drive forsvarlig og fullverdig sykehjemsvirksomhet. Kanskje hadde noen av de fastboende eldre valgt å forbli i Spania fremfor å reise tilbake til Norge når sykdom og alder inntreffer, men fortsatt virker grunnlaget for drift spinkelt.
Solgården og ReumaSol mottar mennesker med sykdomsplager. Mange er godt voksne. Likevel sikter disse to aktørene seg inn på en annen nisje i markedet. Aktører av denne type er det åpenbart plass til, men tiden er for tradisjonelle sykehjem med folk som trenger heldøgnbasert hjelp er nok ute dessverre. De nye samfunnsstrukturene i Norge har denne gang innhentet Betanien.
