Tyrefekting, og det å ta liv av dyr for underholdningens skyld, er gamle tradisjoner i Spania. Så gamle, at mange mener at det dreier seg om kultur. Andre hevder det motsatte. Debatten har blusset opp igjen.
Debatten om tyrefekting skjøt fart, da den spanske kulturministeren, Ernest Urtasun meddelte at regjeringen ikke ville dele ut den tradisjonelle årlige tyrefektingsprisen. Prisen er på 30 000 euro og ble innstiftet i 2011.
-Tyrefekting er dyremishandling på sitt verste. Et flertall i Spania er i mot slik mishandling, sa ministeren i sin begrunnelse.
Ernest Urtasun, som i mange år har stått på barrikadene og slåss mot tyrefekting, fikk prompte svar. Nå innstiftes nye og andre tyrektingspriser. Blant annet skjer det i i Aragon og Castilla-La Mancha.
Det er ikke noe å legge skjul på, at tyrefekting og såkalte dyrekamper, eller okseløp, holdes oppe rent økonomisk av turistene. Spanjolene selv, er ikke lenger like glad i disse arrangementene. Meningsmålingene i spanske medier peker kun i en retning: Motstanden øker. Kun 1,9 prosent av de spurte mener nå, at tyrefekting er god underholdning.
«Tyrefektingskamp er ingen
rettferdig kamp – det er tortur»
Ingen må forledes til å tro at tyrefekting er en rettferdig kamp mellom en okse og et menneske. Kunnskapen om tyrefekting og den skyggesider, er avslørt gjennom år-tier. Det er skrevet utallige bøker og tusenvis av avisartikler om temaet.
Egentlig dreier en tyrefektingskamp seg som en tortur, der regien gjennomføre i tre formelle akter. Pikadorene kommer på sine hester og gir oksen stikk i nakken. Deretter følger banderillas og setter to banderillas-spyd i oksens rygg. Avslutningsvis kommer matadoren og sikker sverdet mellom oksens skulderblader. Deretter får oksen flere stikk fra matadøren før den segner om. Det kan ta mellom 15-25 minutter.Oksetorturen starter egentlig før de tre aktene. Dyrene blir nemlig fratatt vann, de blir sultet, hornene blir filet og øynene blir smurt inn med olje, slik at de skal bli blindet i sola. Dette er den skjulte delen av torturen, som i bunn og grunn er vel så avskyelig som selve drapshandlingen i arenaen.
Det finnes flere former for tytefekting, akkurat som reglene i hane- og hundekamper er noe ulikt fra nasjon til nasjon. Uavhengig av dette, snakker vi om dyremishandling som er uakseptabel. Slik sett har den spanske kulturministeren helt rett, men om han som offentlige tjenestemann skal være dommer over en aktivitet som tross alt fortsatt er lovlig mange steder i Spania, kan selvsagt diskuteres.
Oksene som benyttes til tyrefekting har allerede, før de skal ut i kamp, vært gjennom tortur og mishandling. Oksene brennemerkes og må gjennom lidelser, for å se om de kan brukes i tyrefektingssammenheng. De fleste havner på slakteriet. De som ikke har mot nok, ikke er tilstrekkelig tøffe og sterke til å delta i konkurranse blir slaktet.
Glem ikke at hestene også lider. Mange blir skadet og dør.
Dette er en industri som har overlevd seg selv og burde vært avviklet ved lov. EU-kommisjonen har prøvd, men kun delvis fått gjennomslag.
