Det diskuteres ganske heftig i Spania for tiden om det skal innføres en nasjonal turistskatt. I dag finnes en slik skatt i enkelte byer.
Kommentar Jon Henriksen
For det første bør man fravike begrepet turistskatt, og heller innføre ordet besøksbidrag om nødvendig. Det lyder mer vennlig og skaper kanskje større forståelse for hva dette handler om.
Vi snakker om et vederlag som turistdestinasjonene i Spania, og ellers i verden for den del, kan og bør kreve inn for å dekke kostnader til infrastruktur turistene nyter godt av. Det kan være benker, bord. parkeringsplasser, toaletter, turstier, skilting og renovasjon.
I tillegg kommer reparasjoner etter slitasje. Turistene forbrukere naturen og samfunnet. Utgiftene tilfaller kommunene.
I Barcelona har man hatt slike turistgebyrer en stund. Nå skal satsene økes fra 2024. Det fører til ramaskrik. Primært kommer ikke kritikken fra turistene, som skal betale, men fra reiselivsnæringen selv. Frykten er at Barcelona skal bli valgt bort til fordel for destinasjoner, som ikke ilegger de besøkende noen former for vederlag.
Erfaringene så langt er at frykten for å miste turister er helt ubegrunnet. Barcelona har for eksempel 4,8 turister per innbygger.
Problemet er heller at det er «overturisme» i Catalonias hovedstad. Akkurat som det er i mange andre attraktive og populære storbyer.
«Besøksvederlag kan innføres
– EU bør komme på banen nå»
Ingen må forledes til å tro at spanske byer er alene om å ha, eller skal innføre, en avgift for at du får komme som gjest. Roma har hatt det lenge. Brüssel, Amsterdam, Milano, Hamburg, Køln, Praha og Berlin er andre byer som krever noen euro ekstra per døgn.
Det er først når myndighetene blir for grådige, og summen som blir tillagt for eksempel hotellregningen blir for høy, at man er på ville veier og kan skade turist- og reiselivsbransjen. Det gjelder å utvise magemål her som ellers i livet.
I tillegg til å være med på å bære felleskostnadene gjelder temaet bærekraft. Det er mer enn utslipp av miljøgaser. Det innebærer også økonomisk verdiskapning samt å ta hensyn til lokalmiljøet i videste forstand. Sik sett kan turistene bidra og motvirke de negative sidene ved turismen, slik at byens egne innbyggere ikke blir belastet over trange kommunale budsjetter.
I Norge ble det i 2021 tilbake satt ned et utvalg som skulle vurdere om det skulle innføres en såkalt turistskatt. Konklusjonen var at det burde Norge også gjøre. Det var snakk om å avgiftsbelegge tog, fly, ferge, cruise, hotell, samt inn og utreise med bil.
Som med så mange offentlige utvalg har det ikke blitt noe konkret resultat ennå. Det slåss lokalt, og til en viss grad regionalt, men noe særlig fart i sakene har det ikke blitt. Blant annet utfordres dagens lovverk, og dette må det ryddes opp i før eventuelle prosjekter kan iverksettes..
Lofoten var faktisk blant de første som meldte seg på et pilotprosjekt. Der skjønte både bransjen og kommunen at et vederlag kunne gi gode ekstrapenger i potten. Flere enn Lofoten burde forstå at vi må betale for oss når vi kommer som gjester og tar del i en rekke fellesgoder. Det beste var at det ble en nasjonal avgift uavhengig av land. Egentlig burde EU, som blander seg inn i ett og alt, påtatt seg det overordnede ansvaret her.
