Forbrukeren taper alltid

 

Dagligvareprisene i alle land i Europa, inkludert Spania, løper løpsk. Det er bare én vinner i dette, og det er dagligvarekjedene, uansett hva de selv måtte mene.

 

Kommentar Jon Henriksen

 

Nå er det nok slik at også dagligvarekjedene må regne med noe mindre avanse enn de er vant med, men marginene for kjedene er fra før av såpass stor, at de har mye å gå på. Situasjonen her er også lik i de fleste land. Overskuddene til Mercadona i Spania og Norgesgruppen i Norge er svimlende. Eierne er blant de rikeste i de respektive land.

 

Det skjer mye i dagligvaresektoren om dagen. Mye er sterkt påvirket og relatert til høye energipriser. Produsentene har fått økte utgifter og det samme har de som distribuerer produktene. Hele eller deler av dette veltes over for forbrukerne.

 

I Spania har man innført et nytt begrep: Reduflasjon. Oversatt til norsk blir det krymping. Produkter som tidligere inneholdt 500 gram, inneholder nå 450 gram. På den måten beholdes prisen mer eller mindre uendret, men det koster jo det handlende mer siden de får mindre for pengene. En form for lureri.

 

For kort siden innførte Carrefour, Spanias nest største dagligvarekjede, en handlekurv med 30 produkter til en fast pris på 300 euro. Et velment markedsføringstriks om vi skal ta på snille briller, for handlekurven manglet så mange basisvarer at få antakeligvis vil bite på tilbudet. Blant annet var det verken kjøtt, grønnsaker, frukt eller fersk fisk i handlekurven fra Carrefour. Det var også så å si kun Carrefours egne varer i kurven, så om 300 euro er en bra deal for kundene betviles også.

 

Det er mange utfordringer knyttet til at dagligvareprisene går rett til værs. Folk må ha mat og da tyr mange av de som har dårlig råd til usunne matvarer. Disse matvarene, som ofte er såkalte bearbeidet som kjøttkaker, pølser, pizza og bakverk, er billigere enn de sunne produktene.

 

 

«Det er mange utfordringer knyttet
til at dagligvare- prisene stiger mye»

 

 

Mindre sunne alternativer i matveien fører til økt fedme befolkningen og sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og forhøyede kolesterolverdier. Det er på denne bakgrunn, at den spanske regjeringens visepresident, Yolanda Diaz og forbrukerminister, Alberto Garzon jobber med å finne løsninger, slik at matprisene skal bli lavere. Hvordan man politisk skal få ordene på prisene i dagligvaremarkedet er imidlertid en gåte. Virkemidlene politikerne har, er få.

 

Spania har i årevis skrytt av at den såkalte Middelhavsdietten er sunn og gir økt levealder. Dietten er skrotet for øyeblikket, fordi knapt noen har råd til å spise kornprodukter, fersk fisk og friske grønnsaker så ofte som er tilrådelig. Det å bruke en god olivenolje i kostholdet har rett og slett blitt for kostbart.

 

Mercadona er motoren i spansk dagligvare. Ca. 25 prosent og med overskudd mellom 600 og 900 millioner euro hvert år, så fremstår kjeden som en gigant. Vi er rimelig sikre på at de største dagligvarekjedene har marginer som de i større omfang kunne gitt tilbake til sine kunder. I Norge er det kun tre dominerende kjeder som omsetter for ca. 180 milliarder norske kroner. Eierne er styrtrike, men gjennom markedsføring later de som de deler med folket gjennom lave priser. Det er en utspekulert bløff.