De fleste land i Europa letter på restriksjonene og kommer seg ut av corona-skyggen. Spania henger litt etter, men det må sees i lys av at smittetallene i landet har vært meget høye. De ansvarlige jobber etter «føre var-prinsippet», men det slippes opp. Munnbindpåbudet utendørs forsvinner blant annet.
Kommentar Jon Henriksen
På mange måter kan det virke selvmotsigende at restriksjonene blir færre så lenge coronasmitten fortsetter å øke. I Spania har over 10 millioner vært coronasmittet de to siste årene. Bakteppe er imidlertid et annet. Antall døde går ned og sykehusinnleggelsene blir færre.
Omicronviruset er meget smittsomt, men trenger ikke så dypt ned i lungene våre og vi blir altså ikke veldig syke. Det at svært mange har fått tre vaksinedoser, bidrar også til å hemme viruset.
Coronapandemien er likevel ikke over. Det er all grunn til å understreke dette faktum i en tid der mange gleder seg over at samfunnet går mer tilbake til normalen. Det kan hende coronaviruset aldri slipper helt taket. Uansett vil vi måtte leve med dette hersens viruset i lang tid, akkurat som influensavirus, magevirus og forkjølelsesvirus nærmest alltid har vært en del av vår hverdag.
Ser vi oss i bakspeilet, er det mange spørsmål å stille knyttet til coronapandemien. Med tanke på utgangspunktet som var preget av meget stor usikkerhet, har de fleste land kommet tilfredsstillende ut av en vanskelig situasjon. Vi vil aldri få svar på hvordan samfunnene hadde vært i dag om man ikke hadde innført inngripende tiltak, men all fornuft tilsier at det er foretatt forholdvis gode risikovurderinger ut fra den kunnskapen som var tilgjengelig om viruset i mars 2020, og i månedene fremover.
Legger vi til grunn rapporten som er utarbeidet av tre professorer ved det anerkjente John Hopkins Universitet i Baltimore i USA, er det imidlertid god grunn til å tvile på om alt oppstyret og pengebruken har vært spesielt smart. Professorene fastslår nemlig at nedstengning av samfunnet, har vært ineffektivt og lite hensiktsmessig for å stoppe coronaviruset når det gjelder dødelighet.
Mer 18 000 forskjellige studier er lagt til grunn for rapporten, der professor-trioen delte tiltakene i tre forskjellige kategorier ut fra tiltakenes alvorlighetsgrad og strenghet. I den strengeste gruppa viste det seg at dødeligheten kun ble redusert med 0,2 prosent, i den nest strengeste 2,9 prosent og i gruppa der det var få restriksjoner, var det ingen merkbar effekt i det hele tatt.
-Nedstengninger av hele samfunn er ingen effektiv måte å redusere dødeligheten for COVID-19 spesielt eller for pandemier generelt, fastslår professorene.
Rapporten mener at alle tiltakene som ble satt i gang har skaptarbeidsledighet, sosial uro og angst, ødelagte familieliv, dårlig skolegang og økt vold i nære relasjoner. Kostnadene er altså enorme målt opp mot de marginale fordelene som alle restriksjonene har gitt oss.
Det mest effektive tiltaket, ifølge samme rapport, er nedtstengningen av barer, restauranter og kulturliv. Dette har ført til en reduksjon i antall dødsfall med 10,2 prosent.
En slik rapport er interessant, men vi må naturligvis ta konklusjonene en stor klype salt. Akkurat som mye annet som publiseres i kjølvannet av coronapandemien, må vi imidlertid analysere og lære. Noe av dette som har kommet frem, kan benyttes når tiltak i forbindelse med andre og nye pandemier dukker opp. Slik sett har alle typer innspill og analyser en viss verdi, for det kommer flere pandemier.
«Nedstengninger av hele samfunn reduserer
ikke automatisk corona-dødelighet»
Foto: -En ny corona-rapport har kommet. Rapporten er interessant, men vi må likevel ta konklusjonene med en stor klype alt, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.
