Corona-smittepoppblomstringen vil ingen enda ta. Vi får en tøff start på 2022, men situasjonen vil ganske sikkert endre seg til det bedre. Vi må først slite oss gjennom januar og februar.
Etter at omicronviruset slo ut til deltaviruset, har smitten økt i Spania, som ellers i den vestlige verden. Smittetallene har ikke vært høyere noen gang under pandemien som akkurat nå. Midt opp i all elendigheten finnes det lyspunkter, og de får vi ta med oss på veien i en tid der mye kan fortone seg mørkt og trist.
En danske studie, gjennomført av smittevernmyndighetene SSI, fastslår at omicron smitter som ild i tøt gress, men viruset er bare halvparten så farlig som deltaviruset. Risikoen for å bli innlagt på sykehus er mye mindre om man smittes med omicron. Amerikanske studier, riktignok i mindre skala enn den danske, har kommet til samme konklusjon. Omicron smitter lett, men kan sammenlignes mer som en ordinær forkjølelse og sjeldent med dødelig utgang. Viruset trenger nemlig ikke så dypt ned i lungene på folk flest, men holder seg i de øvre luftveiene.
Danske helseeksperter mener at om to måneder, det vil si månedsskifte februar/mars, bør såpass mange personer i Europa ha vært syke av omicron at vi kan snakke om flokkimmunitet. Et begrep som ble benyttet tidlig i pandemien, men som raskt ble forlatt. Men først må vi altså gjennom noen helvetesuke med mye smitte. Håpet er at ikke nye, risikofylte mutasjoner og virusvarianter dukker opp.
«Vi må først gjennom noen
helvetes-uker med smitte»
I tillegg til dette, så vaksineres det i stort tempo. Det er fortsatt ikke avklart i hvor stor grad den tredje booster-dosen begrenser omicron-smitten, men det er ikke lenger noen tvil om at vaksinene demper sykdomsforløpet. Du kan bli coronasyk selv om du er vaksinert, men sykdomsforløpet arter seg annerledes og mye mildere enn om du skulle la være å vaksinere deg.
Presset mot de uvaksinerte øker. Det strammes til rundt de som ikke lar seg vaksinere. Truslene om utenforskap for de uvaksinerte, har til en viss grad blitt en realitet i mange land. Etter hvert som det blir mer legitimt å mene offentlig at de uvaksinerte bør straffes med strenge restriksjoner og utestengelse fra samfunnslivet, desto enklere blir det for myndighetene å skru til skruen. I Frankrike sier president, Emmanuel Macron at han vil plage de uvaksinerte til siste slutt. I praksis betyr det at franskmenn, som ikke tar corona-vaksinene, blir utestengt fra sosiale aktiviteter så mye som mulig, for å sitere presidenten.
Den franske presidenten møter motstand for sitt syn – naturligvis. Det er som å banne i kirken når en offentlig person snakker slik om vaksinemotstanderne. Det å skille mellom gode og dårligere borgere på en slik måte, er på sett og vis utfordrende, nedverdigende og stigmatiserende. På den annen side fortrenger coronasyke, som er uvaksinerte av egen overbevisning og som har takket nei til et gratis tilbud, andre syke pasientgrupper. Hvor moralsk er akkurat dette faktum, må det også være lov til å stille spørsmål om.
Når vi leter etter lyspunkter og drøfter vaksinespørsmålet, kan det være på sin plass å nevne at det i løpet av dette året kan komme en spansk vaksine på markedet. Vaksinen fra selskapet Hipra skal i tester ha vist meget gode resultater mot COVID-19. I utgangspunktet produserer Hipra vaksiner for dyr, men selskapet har endret strategi og sett mulighetene i et nytt marked. Den nye vaksinens effektivitet skal være høy og bivirkningene lav. Bedre kan det knapt bli om man ikke er vaksinemotstander, da.
