I forrige måned ble det hentet opp tonnevis med død fisk fra Mar Menor og strendene rundt. Nå sendes det ut et SOS-varsko i håp om at myndighetene forstår alvoret. Spania har ingen tid å miste, slik at Mar Menor kan reddes.
Kommentar Jon Henriksen
Mar Menor, betyr det lille havet, i motsetning til Mar Mayor som best kan sammenlignes med Middelhavet. Mar Menor er i utgangspunktet Europas største saltlagune med et areal på 135 kvadratkilometer og en kyststrekning på 73 kilometer. Lagunen er skilt fra Middelhavet med en sandbanke på 22 kilometer, velkjente La Manga.
For å fortsette med litt geografinformasjon for de uinnvidde, så ligger lagunen i Murcia-provinsen, noen få kilometer øst om byen Cartagena.
Mar Menor har vært under et stort press i mange år. Det er utført arbeid som en periode bedret vannkvaliteten, men altså til liten nytte.
Det toppet seg for alvor i oktober 2019, da flere tonn med fisk og skalldyr havnet på land. Det samme skjedde altså nylig, men da var ulykken enda større enn for snaut to år siden. Den gangen fløt tre tonn fisk opp til overflatene. Denne gangen var det snakk lm 4,5 tonn. Situasjonen er altså bokstavelig talt forverrer seg. Utsiktene for bedring er egentlig ikke til stede om det ikke raskt tas grep.
Det er flere utfordringer knyttet til Mar Menor, med en største er at saltvannet inneholder høye verdier av svovelholdig vann som igjen betyr at oksygenmangelen i vannet er stor.
«Det må statlige overføringer
og investeringer til»
Avrenning fra landbruket er et problem, og generelt tilføres det for mye ikke-saltholdig og forurenset vann til Mar Menor gjennom elveleier og kanaler. Fra byen Albujon og via kanalen Marchamalo, anslås det at Mar Menor tilføres ca. 30 millioner liter vann hver eneste dag. Det foreslås at kanalen dreneres annerledes enn i dag, men det er behov for penger. Økonomiske midler ingen har per i dag.
Murcias president, Lopez Miras har fått lagd en video som er delt i sosiale medier. Den illustrerer utfordringene på en god måte. Videoen og en formell henvendelse har Miras sendt til Spanias statsminister, Pedro Sanchez. Det er et offensivt og riktig grep av regionpresidenten, for kommunene rundt Mar Menor er selv ikke i stand til å ta det økonomiske løftet som skal til for å redde vannkvaliteten i Mar Menor. Her må det statlige overføringer og investeringer til.
Mar Menor og områdene rundt er økologisk, landskapsmessig og geologisk av stor betydning. I lagunen finnes fem vulkanske øyer som i utgangspunktet gir rom for mange fiskearter, krepsdyr, undervannsplanter, østers og skjell. Området er klassifisert som spesielt når det gjelder bevaring og beskyttelse for fugler.
Mye av problemene som Mar Menor opplever i dag med forurensing, er menneskeskapt. Helt siden antikkens tid har lagunen blitt utsatt for transformasjon i form av saltgruvedrift, fiske, landbruk, turisme, militær virksomhet og generell urbanisering. Resultatet av all denne virksomheten har satt sitt preg på utfordringene.
De lokale politikerne krangler om hvem som har skylda for situasjonen Mar Menor står oppe i. Vi er ikke i posisjon til å fordele skyld, men det er åpenbart at lokalt har de folkevalgte vært passive og gjort for lite både før den første store ulykksalige hendelsen i 2019 og etterpå. Det å sitte rolig i båten er noen ganger klokt, men ikke alltid. Her burde politikerne fossrodd av gårde for mange, mange år siden. Vi får håpe at det ikke er for seint å redde Mar Menor om den spanske statsministeren legger noen raske penger på bordet.
70 000 personer dannet nylig en menneskelig kjede langs kystlinja i protest. Det er å håpe at protesten vekker engasjement og økt vilje til å redde Mar Menor.
Foto: -Kanskje kan Mar Menor reddes om Spanias statsminister Pedro Sanchez legger penger på bordet, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentaren.
