Mens myndighetene kontinuerlig jobber med å slå ned coronapandemien, har det oppstått en bevegelse som mener at COVID-19 er en bløff. Det serveres latterlige konspirasjoner som egentlig er samfunnsfiendtlige og farlige. Det finnes mange gode grunner til å være våkne og bevisste mot slike samfunnstrømninger, til tross for at de er urimelige.
Kommentar Jon Henriksen
Naturligvis skal vi akseptere at folk har et nyansert forhold til om myndighetene i hvert enkelt land trekker korrekte avgjørelser med tanke på å få bukt med coronaviruset. Det tas gale avgjørelser om vi ser i etterpåklokskapens speil, men like fullt blir det vel voldsomt å hevde at tiltakene som er iverksatt er en trussel mot folks frie livsutfoldelse og at demokratiets spilleregler er i fare.
Nylig var det demonstrasjoner i Berlin, Paris og London. Bare i den engelske hovedstaden var det 10 000 som demonstrerte med budskap om at munnbind ødelegger immuniteten og nei til obligatorisk vaksine. Engelske aviser kaller demonstrantene for konspirasjonsteoretikere, som tror at viruset er en bløff. Det er enkelt å være enig med Daily Mail og andre engelske aviser.
Når det gjelder spørsmålet om vaksinen AstraZeneca, som fortsatt er satt på vent i enkelte land, svarte den spanske helseministeren kort og konsist her om dagen. Carolina Darias fastslo at folk kunne ikke velge vaksinetype og at de som takket nei til AstraZeneca, ville havne helt bakerst i køen. – Vaksine er ikke som yoghurt, der man selv kan selv velge smak, sa ministeren. Utsagnet er provoserende, men krystallklart og etterlater ingen tvil. Det har en egenverdi.
Det har de siste månedene gjort sammenligninger mellom vanlig sesonginfluensa og COVID-19. Coronaskeptikerne mener at coronaviruset kan sammenlignes med influensa, men dette er i beste fall en haltende sammenligning. Både det opprinnelig corona-viruset, og ikke minst den britiske mutanten, er langt mer smittsomt enn ordinær influensa. Undersøkelser viser at smittsomheten er minst tre ganger så høy.
Vi må fortsette med aktsom
oppførsel – og lytte til fagfolk
Hvis myndighetene ikke forsøker å dempe viruset, vil helsevesenet knele. Pasientene med andre sykdommer får et dårligere tilbud, i verste fall ingen behandling i det hele tatt. Dette kan ha bidratt til den overdødelighet vi har sett i mange land.
En annen viktig faktor, som skiller sesonginfluensaen mot COVID-19, er at risikoen for senvirkninger er mye større med tanke på coronaviruset. Dette fenomen kalles på legespråket for «long covid». Opp mot 15 prosent av alle som har hatt COVID-19 får senvirkninger i form av hukommelsestap, muskelsmerter, problemer med balansen, dårlig lukt- og smaksans. Det at det har vist seg at det er like mange unge som får senvirkninger som eldre. Det at man heller ikke må ha vært hardt rammet av coronaviruset for å få ettervirkninger, eret tankekors i seg selv.
Med tanke på forsinkelser i vaksineprogrammet i de fleste europeiske land, er det fornuftig at de strenge tiltakene fortsetter til en stund etter påske. Når det eventuelt er hensiktsmessig å åpne samfunnet opp igjen er umulig å mene noe bastant om akkurat nå. Så lenge det meste har vært stengt ned såpass lenge, er det bedre å drøye litt ekstra enn å få en fjerde smittebølge rett etter påske.
Situasjonen er prekær for mange, både økonomisk og helsemessig. Ikke minst sårbare barn og unge opplever mange negative konsekvenser etter ett år med unntakstilstand, men vi må stå i det for at vi alle skal få det bedre.
Det finnes også de som mener at det hadde vært best om vi hadde sluppet coronaviruset fritt og lat det brenne ut av seg selv. Dette er en teori som Verdens Helseorganisasjon (WHO) på det kraftigste har tilbakevist. Teorien karakteriseres av fagfolk som en enorm risiko, og fagfolk skal vi lytte til i større grad en fantaster og konspirasjonsteoretikere på den ytterste høye politiske fløy.
Selv hvor urimelig og slitsomt det kan føles, må vi altså fortsette med aktsom oppførsel, følge restriksjonene som er pålagt og ta hensyn. Hvis vi alle oppfører slik som myndighetene ønsker, vil vi bokstavelig talt gå mot lysere tid. Det er bare å glede seg til mai og juni, for da blir det garantert bedre.
God påske til alle våre lesere, og følg oss gjerne på www.spaniaidag.no gjennom påskedagene.
