Da coronapandemien var på sitt mest usikre i fjor våres, tegnet italienske barn regnbuer og skrev «Andrà tutto bene», som på norsk betyr «Alt blir bra». Ti måneder senere må vi fortsatt holde fast ved det italienske utsagnet.
Kommentar Jon Henriksen
Tilbakeslagene under coronapandemien har vært mange. Den første, den andre og tredje smittebølgen har valset over Europa. Noen spekulerer til og med at den fjerde bølgen vil komme før vi får vaksinert tilstrekkelig mange mennesker.
Myndighetene i Spania, og andre land, har jobbet intenst og gjort så godt de har kunnet innenfor det rammeverket som til enhver tid har vært tilgjengelig. Enkelte beslutninger har vært kloke og velfungerende, andre har ikke fungert like bra. Flere tiltak har, i etterpåklokskapens tid, kommet for seint. Slik måtte det blir når et virus, som ingen har hadde kunnskap om, dukket opp.
Fortsatt er situasjon uoversiktlig og ingen kjenner utgangen. Vi vet ikke hvilket samfunn vi får når alt er over – utover at det vil bli noe annerledes på flere måter. Hele verden blir endret av en pandemi som slår så hardt og klorer seg så ettertrykkelig fast i land etter land. Likevel våger vi å ha tro på fremtiden, og at det vil bli bra igjen.
“EU kom med et lite
lysglimt av håp”
Her om dagen kom EU med et lite lysglimt av økonomisk håp for Spanias del. EU-kommisjonen mener at Spania vil få størst vekst av alle innen EU i år. Det forteller oss naturligvis at situasjonen er beksvart i de fleste land, men likevel gir dette litt fremtidstro.
EU tror at Spania vil få en økonomisk vekst i 2021 på 5,6 prosent. Tidligere lød prognosen på 5,3 prosent fremgang. I 2022 skal veksten bli på 5,3 prosent, som er økning fra 4,8 prosent. Imidlertid er dette løftet likevel ikke tilstrekkelig for at landets Bruttonasjonalprodukt (BNP) havner på samme nivå som før coronapandemien slo beina under landets økonomi.
EU oppfordrer myndighetene til å være aktsomme når det gjelder å trekke støtteordningene til utsatte bransjer for raskt tilbake. Det kan føre til et ytterligere skred av konkurser.
Apropos bransjer som er ekstra utsatt, så er turistnæringen akkurat det. Alicante, Girona, Malaga, Kanariøyene og Balearene er blant provinsene som fikk seg den aller største økonomiske smellen i fjor. Det var de fremste turistområdene som stod for den største tilbakegangen i BNP i 2020.
På sentralt hold ble tilbakegangen i turistsektoren på elleve prosent. Alicante hadde en nedgang på 13,5 prosent. Verst gikk det utover Kanariøyene med 21 prosent i minus.
Det er geografiske forskjeller når vi ser det hele i økonomisk perspektiv. I tillegg er det store bransjeskilnader. Landbrukssektoren gikk for eksempel ganske bra.
Når coronavirus-nivået igjen er akseptabelt og luftfarten er stablet på beina igjen, vil turistene komme tilbake til Spania. Hotellene, barene og restaurantene vil igjen fylles opp med solhungrige, tørste og sulte gjester. Andrà tutto bene!
-Vi vet ikke hvilket samfunn vi får i den andre enden når COVID 19 er historie. Det blir sikkert annerledes, men vi beholder uansett håpet om at alt blir bra igjen, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.