-Kom deg ut i naturen!

 

Coronapandemien tar på både fysisk og psykisk. Smittebølge nummer to har rammet overraskende hardt og satt hverdagslivene til folk flest igjen på vent. Det er derfor viktigere enn noen gang å komme seg ut i naturen. Kroppene våre trenger bevegelse.

Kommentar Jon Henriksen

 

Portforbud, stengte treningssentre, hjemmekontor og minimal sosial kontakt bidrar til mindre trim. Folks bevegelsesmønster endrer seg i takt med pandemien. Det er forståelig på mange måter, men det er uheldig at det blir for mye stillstand.

 

I den tida vi er inne akkurat nå, er trim og bevegelse viktigere enn noen gang. Trening, selv en enkel spasertur, bidrar til bedre fysisk og psykisk helse. Ikke minst det siste, for hodene våre trenger noe annet å tenke på enn smittefrykt og annen elendighet, som følger i kjølvannet av COVID-19.

 

Har du ikke naturen rett utenfor stuedøra, så velg en park eller gå gatelangs. Det er det å få frisk luft i lungene som betyr noe nå.

 

Håpet om en rask avklaring og bedring knyttet til coronaviruset, har svunnet hen i takt med økte smitte- og dødstall. Viruset forsvinner ikke over natta og er ingen quick-fix, slik som USAs president, Donald Trump løgnaktig har framstilt det. Vi må innstille oss på at vi må leve under unormale omstendigheter forholdsvis lenge til.

 

Vi må innstille oss på å leve i en mer eller
mindre unntakstilstand i nærmere ett år til

 

 

Vaksine er nøkkelordet. Det er allerede utviklet flere vaksinekandidater som er inne i siste fase av utprøving. Det er høyst sannsynlig at en eller flere vi ha god effekt og få bivirkninger. Utfordringen er selve tidsaspektet, for samme hva optimisme fagfolk måtte mene, virker det urealistisk å tro at verdens befolkning er vaksinert med det første. Vi snakker om nok om sommeren 2021, kanskje enda senere. Det vil i praksis si at vi må leve i en mer eller mindre unntakstilstand i nærmere ett år til.

 

Selv med vaksinering vil nok ikke corona-viruset dø ut med det første. Viruset vil sirkulere rundt i verden akkurat som influensaen gjør det. Vi har tidligere sett at pandemier kan vare i årevis før det «brenner ut». Spanskesyken fra 1918 til 1920 er et eksempel, mens vi har også Sars, Mers, ZIka, Ebola, fugleinfluensa og svineinfluensa som alle har preget oss, en god stund – dog med en annen styrke enn coronaviruset.

 

Den tette kontakten mellom mennesker og dyr, som vi spesielt ser i Asia, er og blir en utfordring både på kort og lang sikt. Dyresykdommene sprer seg til mennesker og gir opphav til pandemier. Den økte reiseaktiviteten, fram til coronaviruset kom, bidrar også til at smitterisikoen øker.

 

Tegner vi det store bildet, så kan man lett bli depressiv og utålmodig. For ikke å si negativ. Vi må imidlertid hver især følge de restriksjoner og regler som gjelder der man bor. Samtidig er det altså av stor betydning at vi kommer oss ut i lufta, beveger oss og treffer andre mennesker innenfor de rammer som er tillatt. Hold motet oppe. Det vil bli bedre, som barna så fint sa det i våres.

 

Foto: -For den fysiske og psykiske helsa, er det viktigere enn noen gang å komme ut i naturen. Kroppene våre trenger bevegelse, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.