Coronapandemi-situasjonen er fortsatt meget utfordrende. Ikke minst er det slik i Spania, men samtidig er det lyspunkter. Blant annet er situasjonen akkurat nå helt annerledes enn den var i mars-aprilmåned.
Kommentar Jon Henriksen
Oppsporingskapasiteten i Spania er sterkt forbedret. Det samme gjelder antall tester og dødeligheten er langt lavere enn for noen måneder siden. Til sammen utgjør dette gode plussfaktorer, selv om smittetallene fortsatt er for høye.
I mars testet Spania ca. 3 000 per dag. Det er ufattelig lite med tanke på antallet som bor i landet. Nå foretas det gjennomsnittlig på ca. 60 000 tester per dag. Det høyeste testtallet på én dag er 89 000 personer.
I mars måtte 55 prosent legges inn på sykehus. Skøytetallen i Madrid og andre provisoriske anordningen ble etablert. Kapasiteten var sprengt over store deler av Spania. Nå krever kun fem prosent av pasientene sykehusinnleggelse. Dødeligheten har falt fra mellom 12-33 prosent til kun 1 prosent.
Det pågår i denne stund en kongress, på digitale flater, som kalles El I Congreso Nacional COVID-19. 52 organisasjoner deltar. Her kommer det fram at Spania kom for seint i gang med å bekjempe pandemien. Det tok også for lang tid før de strenge tiltakene ble iverksatt, og dermed fikk det usynlige viruset herje fritt i altfor mange lokalsamfunn og miljøer. Det er enkelt å forstå kritikken, ikke minst i etterpåklokskapens tegn.
Det tok for lang tid før de
strenge reglene kom i gang
Den vanlige borgere får også kritikk fra kongressens deltakere, og det er uunngåelig. Det hjelper nemlig fint lite hvilke restriksjoner og regler som myndighetene lager, hvis folk ikke følger rådene og påleggene som blir gitt. Påbud om bruk av munnbind, god håndhygiene, holde avstand til andre personer, gå i isolasjon om man er syk samt unngå å oppsøke store folkemengder, må overholdes i dag akkurat som i marsmåned. For mange har i perioder ikke tatt tilstrekkelig hensyn og dermed blusser coronaviruset opp igjen.
Det er imidlertid gledelig at mange som nå blir smittet har milde eller ingen symptomer. Det betyr ikke at vi kan slappe av på det regelsettet vi alle har blitt presentert for. Ser vi på smittetallene, så er det bare å respektere disse videre til det finnes en vaksine, som forhåpentligvis duger.
Selv om det stadig kommer optimistiske meldinger om at vaksineutprøvingen gjør store fremskritt, så snakker vi om forholdsvis langt fram i tid før vanlige folk kan ta vaksinen. Først skal den altså godkjennes, produseres og distribueres. Deretter skal de mest sårbare gruppene og helsepersonell få vaksinen. Du og jeg kan kanskje få et vaksinestikk mot COVID-19 til høsten. Det betyr i tilfelle ett år til med munnbind og isolasjon, for god håndhygiene bør vi fortsette med i all fremtid.
Hold ut, alt blir på et tidspunkt bra igjen.









