-Vi mennesker er enkle sjeler og lar oss lett lure, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.
Coronaviruset skremmer mange. De fleste skremslene er grunnløse, for viruset som rammer verden denne gang, er ikke så veldig farlig når alt kommer til alt. Coronaviruset vil i hvert fall være bare småtterier sammenlignet med spanskesyken og svartedauen.
Kommentar Jon Henriksen
Spanskesyken herjet verden fra 1918-1920 og tok livet av ca. 40 millioner mennesker. Sykdommen og smitten kom fra USA og ikke fra Spania, som mange villedes til å tro. Spania deltok ikke i den første verdenskrig og den frie pressen brukte så mye spalteplass på sykdommen, at den altså fikk navnet spanskesyken.
Vi står nå overfor en pandemi, altså et stort influensautbrudd. Slike kommer med 10-15 års mellomrom. Titter vi litt bakover i historien har det være mange slike pandemier, men vi glemmer lett og tror at coronautbruddet er det første på lenge. Det er altså ikke tilfelle.
Myndighetene i alle verdens siviliserte land har for lengst satt i gang tiltak mot viruset, som for friske mennesker arter seg som en forkjølelse eller lett influensa. Det er kroniske syke mennesker, folk med såkalte underliggende sykdommer, som blir skikkelig syke og kan dø.
Med dette som bakteppe, så kan noen og enhver fundere på hvorfor legevaktene er sprengt, at apotekene er tomme for munnbind og at nødtelefonnumrene bryter sammen. Imidlertid vet vi fra tidligere at det er slik samfunnsdynamikken er. Folk lar seg skremme, får panikk og mister de fornuftige tankene i hodet.
Vi tror at corona-utbruddet er det
første på lenge. Slik er det ikke.
Slike epidemier er et livlig arnested for sosiale medier, tradisjonelle medier og sjarlataner. Når prinsesse Märthas kjæreste, sjaman Durek Verrett, går ut på sin Instagramkonto og ber folk drikke olje, destillert vann og sprit for å holde seg friske, oppfatter dessverre mange situasjonen som meget alvorlig. Det samme når homeopater ber oss drikke spesielle vitaminshoter. Vi mennesker er enkle sjeler og lar oss raskt lure.
Situasjonen hausses også opp på sosiale medier, der folk overgår hverandre når det gjelder gode råd mot smitte. Noen tar helt av og sprer frykt. Det blir slik at frykten blir langt større enn faren.
De tradisjonelle mediene har de siste dagene fått sterk kritikk fra flere hold. Mange mener at aviser og TV-kanaler overeksponerer coronaviruset og bidrar til å skape redsel i befolkningen. Mediene bidrar til krisemaksimering og med det blir befolkningen engstelige.
Det er en hårfin balansegang mellom det å skape overskrifter som gjør folk redde og det å gi nøktern informasjon. Aviser, TV og radio har en oppgave som nyhetsformidlere, derfor skal og må de fortelle om coronaviruset i sin fulle bredde. Samtidig må man ikke gå i den fella og tøye strikken for langt, så nyansene og objektiviteten forsvinner i kampen for å få leserklikk. Overdekning i mediene kan også føre til at helsemyndighetene lar seg presse til å ta avgjørelser som ikke er korrekte. Pressens ansvar er som vanlig ganske stort.
I mellomtiden, mens vi venter til at coronaviruset dør ut av seg selv, får vi vaske hendene våre godt.
