-Vi skal ikke male fanden på veggen, men vi må være klar over faresignalene og være forberedt på forandringer. Velferdsstaten slik vi kjenner den i dag vil se annerledes ut i fremtiden. Dagens ordninger er ikke bærekraftige, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.
Utfordringene står i kø for alle vestlige land når det gjelder økonomisk bærekraft i fremtiden. Spania er intet unntak. Spørsmålet er hvem som skal forsørge dagens unge spanjoler når de blir gamle.
Kommentar Jon Henriksen
Den samme problemstillingen har altså de skandinaviske landene også. Spania har ikke den økonomiske veksten som er ønskelig. I tillegg fødes det færre barn i Spania.
Brutto Nasjonalprodukt (BNP) per innbygger faller. Hadde det ikke vært migranter og andre innflyttere, ville situasjonen vært enda verre. Innbyggertallet steg i fjor på grunn av de to sistnevnte faktorene.
Det kan faktisk hende utlendingene kan bidra til å avhjelpe situasjonen noe, men problemet er å
skaffe jobb til migranter. Det er nettopp jobbskapingen som blir viktig fremover. Uten jobber ingen skatter og inntekter til staten, som fortløpende skal betale ut pensjoner, sykepenger og andre
utgifter.
Spanske pensjoner blir hevet med 0,9 prosent nå som den nye regjeringen har tiltrådt. De lavest
lønte i staten vil etter hvert få hevet sin lønn. Slik sett øker statens utgifter, som vil skape ytterligere ubalanse mellom inntekter og utgifter. Ifølge EU-kommisjonen, må Spania foreta justeringer i sitt
statsbudsjett med de ubehagelige følger det kan få.
Det å skape en bærekraftig velferdsstat for kommende generasjoner er utfordrende. Selv i Norge, som flyter over av melk og honning, vil man på et eller annet tidspunkt kjenne på at utgiftsveksten
blir større enn inntektsstrømmen. Med flere eldre som lever lenger, vil blant annet pensjonsutbetalingene øke. Etterspørselen etter en rekke tjenester, spesielt innen helse og omsorg,
vil medføre større utgifter enn i dag.
Reformer er stikkordet. Verden har forandret seg mye siden basisen for velferdsstaten ble lagt. Vi
har bedre råd og høyere krav, derfor må systemet endres. Det vil kunne bli ubehagelig for mange.
I Norge vil særaldersgrenser for pensjon stå for fall. Det gjør også den generelle pensjonsalderen.
Verdens beste sykelønnsordning er under press. Hvis arbeidstakere kun får 70 prosent kompensasjon
når man er syk, vil staten spare 14 milliarder kroner. Det er altså store penger å hente ved å slakte den hellige kua, som sykelønnsordningen i Norge representerer. Ingen politiske partier våger
imidlertid å ta i den vanskelige saken.
Vi tror kanskje at ordninger som gagner flertallet av befolkningen, som alderspensjoner og helse, vil
bli skjermet i større grad enn ordninger for grupper som er mindre og med det står svakere.
Sosialhjelp og støtte til arbeidsledige, vil stå mer lagelig til for hugg. Det vil åpenbart føre til mer
fattigdom og langt større ulikhet, men som ellers i samfunnet vinner de største og sterkeste frem
med sine kav. Rettferdigheten vil ikke alltid seire.
Mange er svært pessimistiske. Det er åpenbare utfordringer knyttet til utviklingen av velferdsstaten.
Enkelte land står midt opp i det, andre vil få problemet om noen tid. Vi skal ikke male fanden på
veggen, for det er ikke nødvendig, men vi må alle være klar over faresignalene og være forberedt på
forandringer. Velferdsstaten slik vi kjenner den i dag vil se annerledes ut i fremtiden. Dagens
ordninger er ikke bærekraftige.
