-Vi forstår at driverne av Frivillighetssentralen i Alfaz del Pi er bekymret, men de må akseptere at de vurderes på samme vilkår som sentralene i Norge, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.
Frivillighetssentralen i Alfaz del Pi feiret nylig 10 årsjubileum, men det er en frykt for at sentralen må legge ned driften om ett år. Det er trist om nedleggelse blir en realitet, men på den annen side blir vi ikke overrasket om Frivillighetssentralen taper kampen om Regjeringens penger når Statsbudsjettet for2021 sys sammen.
Kommentar Jon Henriksen
I 10 år har altså Frivillighetssentralen hatt sitt virke på Costa Blanca. Sentralen har hjulpet og bistått både nordmenn og spanjoler i vanskelige tider. Mye hygge har det også blitt tid til gjennom utflukter og andre aktiviteter. Det har altså ingen tvil om at Frivillighetssentralen har gjort en god jobb og har hatt en misjon i lokalsamfunnet.
Med et slikt bakteppe kan det kanskje virke merkelig at norske myndigheter stiller spørsmål ved berettigelsen og at de vil vurdere om det skal overføres mer penger til sentralen i Spania. Men dette er egentlig ikke noe nytt, for det har skjedd tidligere også.
Driften har vært under lupa flere ganger og statsstøtten har hengt i en tynn tråd ved en rekke anledninger. Så langt har Frivillighetssentralen i Alfaz del Pi blitt reddet av gong-gongen takket være lobbyvirksomhet fra norske politikere.
Den norske Frivillighetssentralen i Spania er den eneste utenfor landets grenser og siden de 462 sentralene i Norge underkastes grundige vurderinger, må Alfaz del Pi-sentralen finne seg i den samme behandlingen.
«Det er relevant å reise spørsmålet om det er norske
myndigheters ansvar å støtte en Frivilligsentral i Spania»
I 2016 vedtok regjeringen å avvikle ordningen med øremerkede midler til sentralene. Det ble innført en modell hvor midlene gis som et rammetilskudd til kommunene. Det er full virkning på nyordningen fra 2021. Uten tvil vil dette svekke Frivillighetssentralene og flere norske kommuner melder om at de vil kutte. Pengene vil heller gå til skole- og eldreomsorg.
Frivillighetssentralen i Alfaz del Pi får et ekstraordinært tilskudd, men kan altså gå med i samme dragsuget ved at støtten blir borte eller reduseres kraftig. Vi forstår at driverne er bekymret for hva som vil skje.
På den annen side er det relevant og betimelig å reise spørsmålet om det er norske myndigheters ansvar og oppgave å støtte et slikt tiltak i Spania. Riktignok oppholder det seg flere tusen nordmenn i området, men det bor total tover 200 000 nordmenn i utlandet. Flere steder har det vokst seg frem sterke norske grupperinger og urbanisasjoner. Kravet om en Frivillighetssentral i Phuket i Thailand kan for eksempel i så måte komme opp og gjøre beslutningene vanskeligere.
Vi forstår også de som hevder at en Frivillighetssentral i Spania er overflødig. Sjømannskirkens tilstedeværelse er sterk, skolene har en solid posisjon og det samme har de norske klubbene. Flere andre frivillige organisasjoner opererer også i markedet. I dette skjæringspunktet mellom mange gode krefter jobber Frivillighetssentralen.
Det vil alltid være noen som trenger en hjelpende hånd, men om den norske stat skal subsidiere folk som frivillig har reist utenlands kan være tvilsomt. Motforestillingene må driverne av sentralen i Alfaz del Pi ta inn over seg om Regjeringen setter foten ned og stopper overføringene fra 2021.
