-Vi burde snu tankesettet og være mer positive. Vi syter for mye, mener ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen.
Folk flest syter og klager altfor mye. Vi bør alle sammen lære av Jorunn Lahn-Johannessen, som vi fortalte om i vår forrige SPANIA I DAG-utgave. Hun er et eksempel til etterfølgelse.
Jorun Lahn-Johannessen har flere sykdommer og bruker rullator. Hun klager likevel ikke. Den norske kvinnen er tilfreds og roser sine venner spesielt og spanjolene generelt. Blant annet setter Lahn-Johannessen stor pris på at spanjolene er høflige og hjelpsomme mot eldre mennesker. Mye av det som Jorun Lahn Johannessen i Guardamar forteller, gir grunn til ettertanke for noen og enhver av oss.
Syting og klaging er et sosialt overskuddsfenomen. Vi kan syte over det aller meste, selv samtlige typer vær kan vi kommentere og klage på. Det fines egentlig ingen grenser innenfor akkurat dette temaet.
Filosof Einar Øverenget sa engang at «syting er et slags esperanto, et fellesspråk mellom mennesker. Med det mener filosofen at det klages blant flere nasjonaliteter enn de norske. Sytingen skjer globalt i alle siviliserte, moderne og velfungerende samfunn.
Desto mer velstand vi omgir oss med jo mere syting. Folk flest forventer alt skal fungere perfekt og at alt skal legges til rette for oss. De som syter har nok dekket majoriteten av sine behov og syter over det vesle savnet de fremdeles føler at de har. Det er alltid slik at det er noe mer man kan ønske seg.
Sytingens vesen er i mange tilfeller en inngang på en «small talk». Vi klager over helsa, været og om håpløse kjendiser eller dårlige sportsresultater. Samtalen blir overfladisk og uten at de viktige spørsmålene i samfunnet blir berørt. Det blir de hverdagslige sakene som berøres når vi skal «uffe» oss. Det meste kunne vi spart hverandre for.
«Desto mer velstand vi omgir
oss med jo mer syting»
På et besøk hos fastlegen nylig virket legen både sliten og lei. Jeg spurte ham om all sytingen fra pasienten tok på. Han svarte nei, men innrømmet at han var en smule oppgitt over arbeidspresset og da spesielt NAV. Giganten NAV plaget legen med alle typer for dokumentasjon for den minste filleting uten å ta hensyn verken til pasienten eller legen. Det bekrefter tidligere undersøkelser om at syting oppfattes annerledes i profesjonell sammenheng. Altså i dette tilfelle mellom pasient og lege. Ingen oppsøker legen om man ikke har noe å klage på eller spørre. Selv klagde jeg på en vond skulder. Legen vet at det er slik og påvirkes lite av det.
Artikkelen startet med utgangspunkt i Jorun Lahn-Johannessen fra Drammen, som har bodd i Spania i 17 år. Vi syns hun fortjener honnør for at hun ønsker å videreformidle at det går an å leve et godt og fullverdig liv selv med store helseplager. Det å kunne si at man har det godt og er takknemlig for livet i en slik situasjon, er en læresetning som vi alle kan ta inn over oss når hverdagsplagene som forkjølelse og sår hals kommer snikende. Eller når regnet høljer ned eller når gradestokken viser 35 pluss.
De fleste av oss burde altså snu tankesettet og i utgangspunktet være mer positive til sin egen tilværelse. Naturligvis er det enkeltmennesker som har grunn til å klage på et eller annet, men la ikke sytingen ta overhånd. Alt er nemlig ikke så fælt som det enkelte ganger kan virke som.
