-Frp må svelge mange og store kameler i regjeringen. Det bidrar til å svekke Frps politiske profil og er en smertefull prosess, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i dagens kommentarartikkel. Henriksens gir Spania-farer Erland Wiborg (bildet) rett i sin analyse.
Frps Erland Wiborg har vært på besøk på Costa Blanca. Under Spania-besøket innrømmet Wiborg at partiet har måttet inngå mange smertefulle kompromisser i regjering. Det var en helt korrekt analyse fra Wiborgs side.
Kommentar Jon Henriksen
I dagens norske regjering sitter Frp sammen med Høyre, Venstre og Krf. Det er i hovedsak de to sistnevnte partiene som smerter Frp-velgerne og som utsletter partiets politikk. Vi har ingen problemer med å forstå frustrasjonen som mange Frp-ere har, selv om mange prøver å glatte over forholdene. Slik fungerer den politiske virkelighet i det offentlige rom, så slik sett skiller ikke Frp seg nevneverdig ut fra andre partier.
Frp har i alle år vært en outsider i norsk politikk med Carl I. Hagen på barrikadene. Med Siv Jensen, som leder, har partiet gått fra å være opposisjonsparti til å bli et ansvarlig parti. Spørsmålet er hvorvidt det kler partiet og dets politikk i det lange løp. Mange og store kameler må svelges. Partiets politikk utvannes og profilen blir dvask, for avstanden mellom Venstre og Krf er stor. Spesielt sistnevnte parti står langt fra Frp i de aller fleste spørsmål.
I en meningsmåling tatt opp i januar gikk Frp tilbake to prosentpoeng. Tilbakegangen var så stor at regjeringen-Solberg hadde måttet gå av om det hadde vært Stortingsvalg. Hele 17 prosent av Frp-velgerne fra Stortingsvalget i 2017 hadde gått til Høyre. En stor del sitter på gjerde og avventer situasjonen.
Selvsagt får Frp gjennomslag for noe i regjeringen, men sakene blir lite profilert og drukner ofte i det store politiske bildet. Kjernesaker som innvandring og bilisme er to av de største hodepinene partiet har. Veteranen Carl I. Hagen var invitert av Siv Jensen til et møte før regjeringsforhandlingene i januar. Der tok han opp de to nevnte teamene, men fikk lite gjennomslag tydeligvis. Venstre og Krf overstyrer, selv om mikropartier, både miljøsiden og innvandringspolitikken. Det er heller ikke noe spesielt bedre i skattepolitikken, der Høyre og Frp vil slippe opp, mens KrF ønsker økt skattetrykk, slik Arbeiderpartiet lenge har slåss for.
«Avstanden mellom vanlige Frp-velgere og
regjeringen har blitt for stor. Vi forstår frustrasjonen.»
Kompromissene Frp må gjøre i regjering går ofte på tvers av partiets politikk. En kar som Christian Tybring-Gjedde har advart partiets ledelse om at frustrasjonen brer seg i Stortingsgruppa. Tybring-Gjedde mener at avstanden mellom Frps folk i regjeringen og partiets stortingsrepresentanter har blitt for stor. Gjennom det blir også avstanden til potensielle Frp-velgere i største laget. Det er Stortingsrepresentantene som er velgernes forlengede arm. Det er nemlig ikke ministrene, som lever noe beskyttet på avstand fra markedet.
I flere intervjuer har Christian Tybring-Gjedde påpekt at smertegrensen for lengst er nådd når det gjelder innvandring. Dette er en viktig sak for Frp, som ønsker innstramninger rundt kvoteflyktninger, familieetableringer og familiegjenforeninger.
– Kompromissene er allerede for tunge å bære, fastslår Tybring-Gjedde og sier med dette i en kort setning hva dette dreier seg om.
Frp-velgerne er sinte med god grunn. Spania-farer Erland Wiborg traff slik sett spikeren på hodet.
