Fysioterapibehandling i utlandet har gjennomgått store endringer siden trygderefusjonsavtalen ble signert med norske institutter og sentre sent på 90 tallet. Den gang var det direkte oppgjør med Bygdøy Frogner trygdekontor. Pasientene behøvde ikke å betale for behandlingen. Jeg føler det nå er viktig å få frem både historien, men også dagens regelverk, for her er det mye misforståelser.
Kommentar Miriam Kristiansen
Gjennom første del av 2000 tallet fungerte ordningen utmerket for både pasienten og behandlingsstedene. For å få denne avtalen måtte instituttet og sentrene sende søknad til Helse og omsorgsdepartementet. Når søknaden var innvilget, kunne pasientene gå på det spesifikke instituttet eller senteret for å få gratis fysikalsk behandling. Behandling hos andre fysioterapeuter ble ikke dekket, fysioterapeuten måtte ha trygdeavtale.
I januar 2011 ble et EU direktiv innført. «Forketrygdloven paragraf 5-24a, jf paragraf 5-8 med tilhørende forskrift og rundskriv, gir rett til refusjon av utgifter for fysioterapibehandling i et annet EØS- land dersom alle vilkår er oppfylt».
I hele 2010 jobbet institutter og sentre mot denne endringen, samt flere pasientorganisasjoner. For oss institutter og sentre i Spania endte arbeidet ut i et felles brev som ble sendt til Helse og omsorgsdepartementet og til statsministeren. Brevet ble utarbeidet under en samling på Solgården, der flere institutter og sentre fra Spania var samlet. Tross alt hardt arbeid fra flere aktører, ble endringen innført. Dette medførte store endringer for pasientene. Resultatet ble at pengene følger pasienten, og de kunne velge hvem de ønsket å ta behandling hos. Alle pasientene måtte forskuttere for staten. Noen pasienter følte ikke dette var noe problem. For de som ikke kunne forskuttere beløpet, ble ordningen en stor nedtur.
De neste årene fikk pasientene pengene igjen i løpet av 6 måneder. De fleste pasientene på institutter og sentre tok 3-4 behandlinger i uken under et 2 ukers opphold. På andre institutter hadde de flere behandlinger i løpet av dagen. Alt gikk gjennom hos Helfos saksbehandlere. Men av en eller annen grunn, politisk eller økonomisk, kom det igjen store endringer. Noen pasienter fikk avslag på behandlinger, deler eller hele beløpet. De som fikk avslag hadde hatt flere behandlinger pr dag.
I juli 2013 kom neste brev fra Helfo. Der ble det presisert at alle terapeutene måtte ha spansk autorisasjon. Disse ble nå sendt inn til Helfo fra instituttene og sentrene, eller pasientene måtte legge dette ved søknaden om refusjon. Henvisning fra lege i Norge måtte legges ved, rapport med behandlingsplan, tidsbruk, evaluering av terapivalg og sluttevaluering.
Juni 2017 kom enda flere endringer. Helfo kontrollerer nå at terapeutene er godkjent i det landet de utøver sin virksomhet. Kontoret i Spania som hjelper Helfo med dette heter IMI (European Comission International Market Information system). De sjekker spansk autoriserte fysioterapeut registre, samt om terapeuten er medlem av det spanske fysioterapiforbundet. I Spania kan du ikke jobbe som fysioterapeut under noen omstendigheter uten at du er medlem i forbundet.
Hos IMI skjer det mye feil. Terapeuter med autorisasjon blir underkjent fordi de har navn med ÆØÅ. Navnet kan være forskjellig skrevet i autorisasjonen og i medlemsregisteret hos fysioterapiforbundet. Da er terapeutens identitet ikke den samme ifølge IMI.
1 mars 2018 kom det enda et brev fra Helfo til institutter og sentre, nye regler gjeldende fra mai 2018. Der presiseres det at: «normalt behandlingsforløp i Norge er egentrening, og det forventes at pasienten ansvarliggjøres i sin opptrening. Behandlingshyppigheten og oppfølgingen fra behandleren vil derfor normalt sett avta utover i behandlingsforløpet». Igjen vil Helfo til livs overbehandling av pasientene. Rapport om hvilken type behandling, generell informasjon/undersøkelse, navn på behandler, klokkeslett, tidsbruk og kvittering var flere av vedleggene som måtte følge med søknaden. De fleste behandlere rettet seg etter pålegget, og pasientene får refusjon for sine utlegg.
For deg som pasient er det viktig at den du tar behandling hos har alle sine papirer i orden. Men det er også viktig at papirene du sender inn er riktig fylt ut, og at de vedleggene som er påkrevd ligger ved. Om instituttet bruker norske takstkoder skal de legge ved en forklaring på disse kodene. Fordelen nå er at du verken i Norge eller i Spania trenger henvisning fra lege.
Så lurer nok du som leser på om pasientene nå i 2019 får igjen penger for sine utlegg. Svaret er ja. Behandlingstiden har gått ned hos Helfo. De aller fleste får refusjon etter 1-2 måneder. For de som oppholder seg over lang tid i Spania får dekket 1-2 behandlinger i uken. De som er på kort tid får stort sett dekket 3 behandlinger i uken. Enkelte grupper som f.eks lymfødempasienter har fått dekket 1 behandling pr dag.
Egenandelen i Spania er som i Norge. Den blir trukket fra dine utlegg, og mellomlegget refunderes. Hvis du er oppe i frikortet når du starter på din behandling i Spania, får du alle dine utlegg refundert. De med yrkesskade har ingen egenandel.
All behandling du får refundert fra Helfo skal gjenspeile det du ville ha fått om du tok behandlingen hos lokal fysioterapeut med driftstilskudd i Norge. Der får de fleste 1-2 behandlinger i uken. Ved akutt skade, opptrening etter innsetting av protese, slag, opptrening etter lengre sykehusopphold osv, får du tilbud om 3 behandlinger i en kortere periode. Dette gjelder også i Spania.
Håper dette var en oversiktlig gjennomgang av historien bak fysioterapibehandling for nordmenn i Spania. Det er fortsatt mulig å få refusjon for utlegg til fysikalsk behandling, uten henvisning fra lege.
