-Med positivt svar fra Vatikanet om at de ikke motsetter seg flytting av Francos gravsted, selv om det ligger på hellig grunn, er så å si alle hinder for flytting forsert, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i dagens kommentar.
Det nærmer seg en løsning på den betente saken om flytting av general Fransisco Francos gravsted. Heldigvis. Denne saken har nemlig vært en pest og en plage for det spanske samfunnet i flere ti-år.
Allerede for åtte år siden fattet en offentlig kommisjon et vedtak om at gravmausoléet i De Falnes Dal utenfor Madrid måtte flyttes, men det var først da PSOEs nye statsminister Pedro Sanchez overtok for PPs Mariano Rajoy i fjor sommer at det ble fart i sakene.
Det ble vedtatt flytting i Kongressen i fjor høst, men det hele har stoppet opp av forskjellige grunner. Blant annet har Francos familie reagert og det samme har foreningen for Francos minne gjort. Begge innsigelsene er avvist av det spanske rettsapparatet.
Det som nå støtter oppunder nytt håp er at Vatikanstaten har akseptert flytting av gravstedet. Den katolske kirken i Roma har sendt brev til den spanske regjeringen, der de fastslår at de ikke vil motsette seg flytting, selv om kirkegulvet må brytes opp og vi snakker om såkalt hellig grunn. Med denne konsise henvendelsen fra Vatikanet er egentlig det siste hinder forsert, selv om en domstol i Madrid nylig stoppet prosessen og bedt myndighetene vurdere sikkerhetsrisikoen knyttet til flyttingen. Gravsteinen alene veier nemlig mange tonn. Det er mer snakk om formaliteter enn realiteter.
Det som imidlertid gjenstår er å finne en ny plassering. Ingen spanske kommuner har akseptert tilbudet om å gravlegge den tidligere diktatoren. Franco-familiens ønske om å gravlegge ham i domkirken i Madrid ble blankt avslått naturligvis. Det ville bidra til ny og forsterket støy. Ut fra erfaring vet vi at et slikt minnesmerke over en fallen og død diktator fører til demonstrasjoner og valfarting fra fascister av alle slag. Det er ikke ønskelig.
«Det er avskyelig at en diktator
kan få en slik hedersplass»
Det er flere sider ved denne saken som gjør at det er enkelt å støtte en flytting av gravstedet. For det første er det i et historisk perspektiv merkelig å forstå at gravstedet ble plassert der det i sin tid ble anlagt. I de Falnes Dal ligger svært mange som falt i borgerkrigen begravd. Hovedfienden ligger der også, side om side med de som kjempet mot ham. Det hele er absurd. Skiftende og enfoldige regjeringer har bidratt til at det ikke har kommet noen løsning.
I tillegg er det like avskyelig at en diktator kan få en slik hedersplass. Slik sett har Franco plaget spanjolene både i krig og fred, men man kan altså takke seg selv for situasjonen. Selv i en vanskelig sak har svært mange mennesker ikke maktet å ha to tanker i hodet samtidig. Det har straffet seg.
I en bok kalt «Spanias Holocaust» beskriver forfatteren Paul Preston hele historien. Bare det å bruke ordet Holocaust i denne sammenhengen forteller hvor opprivende denne saken er og hvor stor dumskapen har vært. Ingen annen nasjon har brukt tid og økonomiske ressurser på å hedre en slik bøddel og samfunnsundertrykker som Franco var. Det har for eksempel ikke streifet tyskerne en tanke å opprette et nasjonalt gravsted for Hitler, naturligvis.
Nå rydder spanjolene opp. Francosymboler fjernes, gater og torg bytter navn. 40 år etter at Franco døde kan historien endelig få en ende.
