I forrige uke hadde SPANIA I DAG to artikler av det virkelig hyggelige slaget. Begge historiene viser stor dugnadsånd og kjærlig omsorg, i en tid der samfunnet ofte blir oppfattet som kaldere og mer kynisk.
Over100 ullplagg ble nylig levert til sosialkontoret i Alfaz del Pi. Tre norske damer har tatt initiativet til å samle inn ullklær, som skal komme de mest vanskeligstilte i kommunen til gode. Det er kalde netter i Spania og spanske hus er ikke akkurat kjent for å ha god isolasjon. Det at strømregningene også har skutt i været gjør ikke saken bedre for mange. Ull er gull verdt.
Strikkebølgen har for lengst inntatt både Norge og Spania. Her kommer strikkingen mange til gode og enda flere bør følge opp å bidra i aksjonen.
I Altea har Raphaela Fischer tatt hånd om mer enn 200 katter. Løskatter er en utfordring de fleste steder i Spania og Fischer har gått i spissen og blant annet sterilisert kattene. Dette er eksempel på dugnadsarbeid det også står respekt av. Omsorg for dyr er viktig, og det er fortsatt mye ugjort for å sikre en trygg og god dyrevelferd.
«Alt kan ikke og skal ikke
måles i penger»
Disse to historiene er ikke enestående. Det er nemlig mange mennesker som utfører frivillighet, enten privat eller gjennom organisasjoner, på Costa Blanca og andre steder i Spania. De heier vi gjerne på, slik at de kan fortsette sitt arbeid og kanskje rekruttere enda flere som er interesserte. På Costa Blanca bor mange som har avsluttet yrkeskarrieren og har god tid. Her kan man fylle dagene med meningsfullt arbeid.
Frivillighet og dugnad er velkjente begreper i Norge. Det er ikke like vanlig i andre land i vår verden. En sterk sektor besående av frivillighet er viktig for mange, og for å sikre frihet og mangfold i samfunnet.
Dugnad og frivillighet har også en egenverdi i kraft at den er basert på menneskers empati, engasjement og pågangsmot. Andre får hjelp og du selv oppnår glede. En slags dobbelt lykke som bidrar til et bedre samfunn.
Dugnadsånden må komme nedenifra, fra lokalsamfunn og enkeltmennesker. Politikere og byråkrater kan tilrettelegge med gode rammebetingelser for at frivillig sektor skal fungere best mulig, men må ellers holde fingrene fra fatet. Eksempler på det, er at det i Norge er innført såkalt momskompensasjon for det frivillige gratisarbeidet som legges ned. Regjeringen-Solberg har kommet med en ny frivillighetsmelding, som underbygger og utvikler mulighetene på dette området. Det er bra.
Frivillighetssentraler finnes i mange norske kommuner. I Alfaz del Pi er det også en slik sentral. Dette er viktige møteplasser som knytter enkeltmennesker og organisasjoner sammen. Sentralene er ofte bindeleddet med folk og offentligheten i nærområdet der man bor.
Du får ikke lønn for å bruke timer på å hjelpe andre, men medmenneskelighet bidrar til andre verdier i våre liv. Alt kan ikke og skal ikke måles i penger. Uten frivilligheten stopper land som Norge. Påstanden beviser egentlig viktigheten av dette arbeidet. Det at dugnadsiveren smitter over på mennesker som oppholder seg i Spania burde inspirere enda flere til å bidra. Det finnes tilstrekkelig med uløste oppgaver på Costa Blanca. Det er nok å nevne Sjømannskirkenes umettelige behov for nye, friske hender som kan ta i et tak i denne sammenhengen.
