-Vi støtter arbeidet med å få flest mulig til å melde seg som organdonorer, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i dagens kommentarartikkel.
Det er et skrikende behov av organdonorer i den sivilisert del av verden. I Spania er det også behov for organdonorer, selv om landet er dyktige på området. Folk står på venteliste og dør i køen i de fleste land i dag.
For Spanias del er det imidlertid hyggelig å registrere at landet topper statistikken over antall organoperasjoner i hele verden. For tjue sjuende gang i historien blir Spania det landet som skifter organer flest ganger i løpet av ett år. Det står det respekt av og viser at Spania ligger i fremste rekke på dette fagfeltet.
I Norge er altså situasjonen verre. Antall donorer går ned og det samme gjør antall operasjoner. Ved utgangen av september i fjor stod 451 på venteliste over livsviktige organer. Det er flere årsaker til at det internasjonalt er et gap mellom tilgang på og behov for organer.
En av årsakene er at det i svært mange tilfeller ikke var mulig med transplantasjon av medisinske årsaker. Kun 319 organer ble transplantert de tre første kvartalene i 2018 i Norge. 22 pasienter døde mens de ventet. De som venter på nyrer har den aller største utfordringen. Det kommer av at befolkningen blir eldre og nyrene er spesielt utsatt for organsvikt når man kommer opp i årene.
Det er i Norge etablert en elektronisk registeringsløsning. Med noen få tastetrykk er det mulig å registrere seg som organdonor. Du kan også registrere pårørende og sette et kryss, slik at de får beskjed om ditt valg på SMS. På sikt er håpet at dette skal føre til at langt flere melder seg som organdonor og opplegget fungerer. Det er nå over 100 000 donorer i Norge og det er en oppgang på flere ti-tusener i løpet av noen få måneder.
I 2016 ble det innført en ny lov i mange land. Loven fastslår at ingen pårørende kan motsette seg organdonasjon så sant vedkommende, som er død, i levende live har gitt tilkjenne at de ønsker å donere bort ett eller flere organer. I Frankrike og Portugal er blant landene som har innført en lov som sier at i utgangspunktet er alle donorer. Man må melde fra i et register om man ikke ønsker organdonasjon. Det har fungert bra, tross en del protester.
“Det står respekt av Spanias
verdensrekord i organdonasjon”
Det er allment kjent at veldig mange er positive til å bli organdonorer, men likevel er det åpenbart en forholdsvis høy terskel å registrere seg. Folk vegrer seg og utsetter avgjørelsen. Det er verdt å nevne at absolutt alle kan bli organdonorer, selv de som selv er alvorlige syke og går på sterke medisiner. I hvert enkelt tilfelle blir nemlig den avdøde, som skal gi bort organer, underkastes omfattende medisin sjekk.
Det finnes åpenbart etiske motforestillinger knyttet til organdonasjon. Ikke minst er det en del som mener verken staten eller sykehuspersonell skal ta eierskap til deres egne kropper. Naturligvis må man til enhver tid respektere den enkeltes syn og legene gjør aldri slike inngrep om de ikke har fått grønt lys.
For å slippe all tvil, diskusjon og påføre pårørende å ta stilling til spørsmålet i en sårbar situasjon, er det viktig å si ifra hva man ønsker. Derfor støtter vi arbeidet med at flest mulig melder seg som organdonorer når livet er over, slik at andre kan få et bedre liv. Eller gi beskjed om at man ikke ønsker organdonasjon.
