-Usikre økonomiske tider er ikke noe nytt, men mer spennende og uforutsigbart enn det er nå, er det lenge siden vi har sett, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen.
Ved inngangen til 2019 er det mange røde økonomiske lys som blinker. Utsiktene for verdensøkonomien er usikre og ikke så lyse som de var for en kort stund siden. Handelskriger og Brexit er to usikre faktorer.
Kommentar Jon Henriksen
Verdensbanken IMF har justert sine prognoser og mener at verdens Bruttonasjonalprodukt (BNP) vil vokse med 3,7 prosent i år. Mens eurosonen får en vekst på 1,9 prosent, vil land som Libya og Yemen få en vekst på mer enn 10 prosent. India, som Norge har kastet sine øyne på, skal vokse med drøye sju prosent.
Det er altså land, der krig og fattigdom preger hverdagen, som skal vokse mest. Ellers ser det litt trist ut, for de som har investert penger i for eksempel aksjer og aksjefond. Børsene hadde en blytung avslutning på fjoråret og mange er pessimistiske for veien videre.
-Det blir en økonomisk nedgang i Europa og verden for øvrig. Jeg er ikke i tvil, sier næringslivsleder og investor, Jens Ulltveit-Moe og han får følge av flere eksperter, som mener at vi må belage oss på resesjon, altså økonomisk nedgang.
«Verdensøkonomien
påvirker din og min lommebok»
For Spanias vedkommende mener Verdensbanken at økonomien vil vokse med 2,2, mens den spanske regjering mener at veksten blir på 2,6 prosent. Norge får en vekst på 2,06 prosent, Sverige 2,23 og Danmark 1,94 prosent. Dette er anslag beregnet ut fra fjoråret og forventinger. Det kan bli annerledes.
Donald Trump og hans politikk vil spille en avgjørende rolle. Dialogen mellom Det Hvite Hus og Beijing vil bli avgjørende. Trumps noe forvirrede politikk fører til at forventet vekst i USA blir mindre i år enn i fjor, kun 2,5 prosent. Handelskrigens konsekvenser slår først ut for alvor i år og det kan skape bølger i verdensøkonomien. Kinas økonomi har heller ikke samme fart som tidligere.
Når dette skrives er det også usikkert hvordan Storbritannia kommer ut av Brexit. Blir det en såkalt hard Brexit, så vil konsekvensene for norsk næringsliv og andre av Storbritannias handelspartnere bli ganske omfattende. Brexit-utfallet får altså store betydninger for flere enn britene selv.
Isolert sett kan det virke noe akademisk og uinteressant å fokusere på nasjonal økonomi og verdensøkonomi på denne plass, men vi gjør det for til sjuende og sist blir det avgjørende for din og min lommebok.
Svikter veksten vil det gjøre noe med sysselsettingen både på kort og lang sikt. Det norske oljefondets avkastning kan bli mindre og det vil kunne føre til at statsfinansene til Norge blir svekket. Den turbulente situasjonen vil medføre at de bebudede rentehevingene ikke kommer like raskt som er varslet. En fordel for de som har mye gjeld, men en ulempe for de gjeldfrie og for den totale økonomi. Som vi vet er lave renter over tid, slik vi har hatt nå, ikke av det gode i sett i et globalt økonomisk perspektiv.
Trøsten får være at det alltid har vært gode og dårlige tider. Den økonomiske vektskålen tipper opp og ned. Usikre tider er slik sett ikke noe nytt, men mer spennende og uforutsigbart enn det er akkurat nå, er det faktisk lenge siden det har vært. Det vet vi i hvert fall.
