Lev lenger – bo i Spania!

-Spanjolene vil leve lengst i verden i 2040 om alt utvikler seg normalt. Det er mange sammensatte årsaker som ligger bak tallene, skriver ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen i denne kommentarartikkelen.

 

Spanjolene har i dag meget høy gjennomsnittsalder i verdensmålestokk. På sikt vil spanjolene leve lengst i verden. Det er mange og sammensatte årsaker til at folk lever lenge i Spania.

 

Gjennomsnittlig levealder i Spania er i dag 82,9 år. Med det plasserer spanjolene seg på fjerdeplass på verdensrankingen. Kun folk i Japan, Sveits og Singapore lever lenger. I en ny rapport viser framskriving til 2040 at spanjolene vil leve lengst i verden med en snittalder på hele 87,4 år. Ser vi enda 10 år fram i tid, vil snittalderen bli over 90 år for kvinner og fem år lavere for menn.

 

Det har ikke alltid vært slik. For 100 år siden levde ikke gjennomsnittsspanjolen lenger enn til 34, 9 år, men vi må huske at i alle land døde folk tidlig før og rundt 1900. I dag er 70-åringene den tids 30-åringer. Det er først de siste fire generasjonene som har fått tatt del i velstandsutviklingen og økning i levealder. Før det var tallene stabilt lave. Barnedødeligheten for 100 år siden var for eksempel 300 ganger høyere enn dag.

 

Årsaken til at spanjolene lever så lenge i vår moderne tid kommer av flere faktorer. Gener, klima, kost og ikke minst livsglede, er fire åpenbare stikkord.

 

Vi vet at sollys og behagelige temperaturer er godt for helsa. Det er da heller ikke tilfeldig at Spania har så mange klimaflyktninger. Folk fra hele Europa reiser til Spania for kortere eller lengre perioder for å kose seg i hyggelige temperaturer. Været, på godt og ondt, gjør noe med folk flest og preger manges hverdag. Det er fastslått at sollys har stor betydning for søvn og energinivå. Mindre sollys er bant annet hovedgrunnen til at mange om vinteren syns det er slitsomt å komme seg opp om morgenen.

 

Den sunne og hjertevennlig Middelhavskosten er viden kjent. Bruk av umettet fett, fisk, frukt og grønnsaker er helsegodt. Det at spanjolene spiser mer kylling og sau enn rødt storfekjøtt bidrar også til helsegevinst. I tillegg er det vanlig å spise mye bær, frukt, nøtter og dadler. Det er spesielt hjerte- og karsykdommer og enkelte typer kreft som bremses ved å innta Middelhavskost.

 

Det som kan ødelegge den positive framskrivingen av levealderen for spanjolene er endringer i kostholdet. De unge spiser i dag mer hvitt brød, kjøtt og smør enn den eldre generasjon. Det kan altså påvirke levealderen negativt på sikt, men det at hamburgergenerasjonen drikker mindre alkohol og røyker noe mindre, er selvsagt positivt. Det ene kan veie det andre opp.

 

Apropos mat: Spanjolene er glade i å samle seg rundt bordet for et velsmakende måltid. Det gir livsglede og kvalitet, som helt åpenbart spiller inn og bidrar til ønske om å leve lenge. Alle undersøkelser peker på at livsgleden er det viktig å beholde og gjerne utvikle i takt med at alderen stiger. Det kan være vanskelig for mange, men altså det å beholde humøret og glede seg over små detaljer i hverdagslivet er av stor betydning. Her har de fleste noe å lære.

 

Det at hamburgergenerasjonen drikker

og røyker mindre er positivt

 

Fysisk inaktivitet øker faren for en tidlig død. Uansett type daglig aktivitet, betyr over 30 prosent lavere risiko for å dø. Det å forbruke energi er helt avgjørende. Her forblir spanjolene litt «kjerringa mot strømmen», for de er ikke noe trimmende og mosjonerende folk i vår forstand. Ser vi noen går, jogger eller løper gatelangs eller i spansk natur, så er det som oftest skandinaver. Spanjolene reiser gjerne på tur, men det i en helt annen mening enn det vi mener med turbegrepet. Likevel står man altså i mot og scorer høyt på overlevelsesstatistikken.

 

Det finnes ingen fasit eller hemmelig oppskrift på å få oppleve en lang og god alderdom, men med litt flaks kan altså, klima, matinntak og optimisme bidra et stykke på veien. Omsatt i praksis betyr det at et liv i Spania nesten kun har fordeler.