Selv om økonomien i Spania er i bedring og framtidsutsiktene er lysere enn på lenge, har landets nye statsminister Pedro Sanchez svært mange utfordringer av både økonomisk, politisk og sosial karakter.
Kommentar Jon Henriksen
Den tidligere statsministeren fra Partido Popular, Mariano Rajoy måtte gå av etter et mistillitsforslag. Hans parti er dømt for korrupsjon, som er et omfattende problem i det spanske samfunnet. Årlig taper Spania ca. 900 milliarder norske kroner på korrupsjon.
Arbeidsledigheten er synkende, men over tre millioner personer er uten arbeid. Fortsatt må spanjolene jobbe på korttidskontrakter, ofte ned til en uke, og det sosiale nettverket er dårlig. Det å løse utfordringene på arbeidsmarkedet blir avgjørende om Pedro Sanchez og hans nye regjering skal lykkes med å endre det spanske samfunnet.
I dag lever en av fem spanjoler under fattigdomsgrensen. Faktisk gjeldet er det snakk om 21,6 prosent av befolkningen. Disse har drøye åtte tusen euro å leve for i året. Hele 37,3 prosent av husstandene er ikke i stand til å betale for utforutsatte utgifter. Det hører med til historien at andelen såkalte fattige er gått ned med 0,7 prosent, men det blir musepiss i den store sammenhengen. Det må krafttak til for å bedre situasjonen.
Prosjektet, som Partido Popular, innførte i 2012 og som ble kalt «Varemerke Spania» har vært ganske vellykket. Spania er markedsført som «solas land» i utlandet og turistene har strømmet til i hopetall. Verre er det med den såkalte «munnkurvloven», som er innført, og som rammerr ytringsfriheten og retten til å demonstrere er innskrenket.
Bryter du med vanlige normer i et velfungerende demokrati, så vanker det store bøter. Politiet kan kreve inn bøtene uten noen form for rettsprosess om du kritiserer kongehuset, framtredende politikere eller er motstander av dagens abortlov. Takhøyden er mildt sagt lav og gir grunn til bekymring med tanke på ønsket om å få det spanske samfunnet på fote igjen.
Skal et samfunn fungere optimalt dreier det seg mye om økonomi, men også om å ha muligheter for å ytre seg både i skrift og tale. Uten motkrefter vil demokratiet ikke kunne utvikle seg. Pedro Sanchez får travle dager, men det er en viss optimisme å spore til tross for at statsministeren leder en mindretallsregjering.
