-Den baskiske terrororganisasjonen ETA legges ned og spørsmålet om straffeforfølgelse kommer naturlig nok opp. Det blir en vanskelig balansegang å finne ut hva som skal gjøres og hva som gir best resultat for det spanske samfunnet, mener ansvarlig redaktør i SPANIA I DAG, Jon Henriksen.
ETA – Euskadi Ta Askatasun – som betyr Baskisk Hjemland og Frihet har vedtatt å legge ned virksomheten. Etter årtier med terror og faenskap puster mange lettet ut. Nå kommer naturlig nok spørsmålet om straffeforfølgelsen på dagsorden. Det blir en vanskelig balansegang.
Spanias statsminister, Mariano Rajoy var raskt på banen og fastslo at det ikke var rom for straffefrihet for ETAs medlemmer. En statsminister må si det slik, men i praksis blir det vanskelig å finne synderne som ikke allerede er straffet og fengslet. I tillegg må man vurdere hensynet til alle ofrene opp mot fordelen av å legge ballen død.
Det kan kanskje være klok å glemme ETA på sett og vis, men samtidig er det viktig å sende ut et signal til andre terrorister om at handlingene ikke aksepteres. Det skal bli spennende å se utgangen på dette, for her det mange samfunnsmessige hensyn som skal veies opp mot hverandre.
ETA ble etablert av en gruppe studenter i 1959 under diktaturet til Fransisco Franco. Målet var å kjempe for baskisk løsrivelse fra Spania. Terrorbevegelsen står bak ca. 850 drap og minst 350 forskjellige kriminelle handlinger pluss 4 000 anmeldelser. De fleste udådene skjedde imidlertid etter at Spania ble et demokrati.
Spansk politi, og etter hvert fransk politi, har brukt mye ressurser på å knekke terrornettverket. Det har ikke vært enkelt, for ETA har operert med en tredelt struktur. De har hatt en politisjef, en militærsjef og en logistikksjef. Hver av lederne har styrt en pyramidelignende organisasjon, hvor hvert enkelt medlem har vist minimalt om andre deler av pyramidens aktiviteter. På det meste hadde organisasjonen i overkant av 200 medlemmer.
ETA har ikke vært spesielt aktive de senere årene. I 2000 ble angivelig ETAs øverste leder arrestert og siden har flere blitt satt bak lås og slå. Politiets arbeid har altså vært ganske suksessrikt.
I 2011 kunngjorde ETA våpenhvile og det er levert inn en rekke våpen. Flere våpendepoter er anvist og tatt hånd om. På bakgrunnen av dette kommer det ikke som noen stor overraskelse at ETA-organisasjonen går i graven en gang for alle. Det er mange som i dag trekker et lettelsens sukk.
Hvilken straff de siste lederne og medlemmene eventuelt får er altså høyst usikkert. Flere av drapene er ikke oppklart, men i hvilken grad det er mulig å fortsette etterforskningen og få et godt oppklaringsresultat er vanskelig å mene noe om i ettertid.
Kampen mot terror i Europa må uansett fortsette, men det er verdt å merke seg at 92 prosent av alle terrorangrep mellom 1989 og 2014 fant sted i land hvor politisk vold fra landets øverste myndigheter er vanlig. Det er altså ikke angrep fra ekstreme islamister mot Vesten som utgjør største delen av terrorisme i verden, selv om europeere ofte tror at det er situasjonen. Det er i stedet politisk vold og konflikt. Som i seg selv er utfordrende nok.
