12,2% av spanias registrerte befolkning var i 2010 utlendinger. De fleste kom fra mellom- og Sør-Amerika (39%), mens 33% kom fra Europa. I et land med rundt 46 millioner er det et betydelig antall.
Av Nils P. Lie-Gjeseth, viserektor Den norske skole Costa Blanca
Til sammenligning utgjør utenlandsfødte i Norge omlag 14% av befolkningen, 54% av disse kommer fra europeiske land.
En betydelig andel mennesker i både Spania og Norge er altså født i en nasjon og har av ulike grunner bosatt seg i en annen nasjon. Historisk sett er ikke dette særlig spesielt. Europa er jo i likhet med andre kontinenter bygd opp og utviklet av folkevandringer. Gjennom 45 000 år har det moderne mennesket befolket ulike deler av Europa og flyttet på seg for å overleve. Enten fordi næringsgrunnlaget ikke ga muligheter for å overleve, eller på grunnlag av å komme seg vekk fra pågående konflikter i nærmiljøet. Over en halv million spanjoler flyktet fra Spania under borgerkrigen, 50 000 flyktet fra Norge under 2. verdenskrig. Med andre ord en prosentvis rimelig lik andel av befolkningen.
Moderne flytting
I 2018 er ikke krigshandlinger årsaken til at nordmenn og spanjoler flytter på seg. I 2016 antar man at de bodde mer enn 6000 spanjoler i Norge, mens tallet for nordmenn bosatt i Spania er mye høyere, både i faktisk antall og i prosent. Gjeldskrise og arbeidsledighet er en av hovedårsakene til migrasjon nordover. Som det har vært i mange titalls årtusener i Europa. Historisk har strømmen gått begge veier.
Mange spanjoler har flyttet tilbake til Spania grunnet språk- og jobbvansker i Norge, samt en bedring av de økonomiske forholdene i Spania.
Derimot har ikke hovedmotivet for norsk migrasjon til Spania vært bestemt av de samme faktorene. Den relativt gode økonomien har gjort det mulig å forflytte seg til områder der de klimatiske og kostnadsmessige faktorene har gjort tilværelsen i mange nordmenns øyne kvalitetsmessig bedre. At man i tillegg har etablert norske institusjoner og skoler av høy kvalitet flere steder i Spania har gjort de språklige hindringene mindre, og har bidratt til at terskelen er lavere for å skape seg en god tilværelse i et annet land.
Men hva med integrering og boligmarkedet?
Gjennom forskning kjenner vi til faktorer som bidrar til at ulike nasjoner klumper seg sammen i små eller større geografiske områder. Økonomiske faktorer er en av årsakene til segregering. Mange som flytter til Norge har dårlig økonomi og mindre muligheter til å velge bolig. Innvandrerbefolkningen i Norge har over 20% lavere husholdningsinntekt enn gjennomsnittet, og ofte vedvarer denne situasjonen.
Kunnskap om boligmarkedet er en annen årsak. I områder der det allerede bor innvandrere er kunnskapen størst og forsterker flyttingen til slike områder.
Politiske og administrative beslutninger i noen kommuner i Norge kanaliserer innvandrere til leiemarkedet i enkelte bydeler. Dette er en styrt utvikling.
Så har man diskriminering på boligmarkedet som faktor. Noen leier rett og slett ikke ut til mennesker med uvante navn.
Til slutt er det slik noen steder at med økende grad av innvandrere i et boligområde øker også andelen som flytter fra området på grunn av økningen.
Gettofisering med motsatt fortegn
Vi finner ikke samme forskning og statistikk for Spania som for Norge. I alle fall ikke der hvor nordmenn bosetter seg. Den norske ambassaden i Madrid har en viss oversikt over hvor nordmenn flytter, og hvilke nordmenn som flytter hvor i Spania. Er det en hovedvekt av sørvestlendinger i området rundt Alfaz del Pi, og flytter de fleste trønderne til Gran Canaria? Det varierer vel, men det er en tendens. Er det slik at nordmenn klumper seg mer sammen i noen boligområder enn andre? Og skyldes dette at nordmenn har bedre økonomi enn gjennomsnittsspanjolen? At de er med på å drive opp leie- og kjøpsprisene slik at mange ikke lengre har råd til å komme seg inn på boligmarkedet? I Barcelona har myndighetene vedtatt tak på antall utleieleiligheter til turistene, boligprisene har økt så mye at mange spanjoler ikke lengre har råd til å kjøpe seg inn. Besluttende myndigheter forsøker å styre noe av utviklingen. I Alicanteregionen var 25,6% av boligkjøperne utlendinger i 2017. Og boligene var ikke først og fremst blokkleiligheter i sentrum av byene. Konsekvensen blir at mange utlendinger i Spania blir segregert i gettoer der bare en svært liten andel av befolkningen har bodd i Spania over mange generasjoner. Altså ikke ulikt mange områder i byer i Norge der innvandrerbefolkningen utgjør en større andel enn nordmenn. En forståelig utvikling sett i lys av hvordan boligmarkedet fungerer. Eller som overskriften i den danske avisa Information slående gir uttrykk for: “Det er ikke beboerne, der skaber ghettoerne. Det gør beton og boligpolitik“.
