Et spørsmål jeg fra tid til annen får er hvorfor Sjømannskirken kaller seg Sjømannskirke fremdeles. Og henger gjerne på: «Det er jo ingen sjøfolk her lenger» Vel, til det siste er å si: Det er mange sjøfolk fremdeles. Kanskje du som sitter og leser nå har vært ute? Det er ikke så mange som i tidligere tider, men der hvor det fremdeles er yrkesaktive sjøfolk der er også Sjømannskirken, ikke minst i Supply og Offshore. Alle pensjonerte er like velkommen alle steder hvor de enn må te befinne seg.
Kommentar Dag Magnus Hopstock Havgar
Samtidig har Sjømannskirken et utvidet oppdrag fra både kirke og samfunn: Å være kirke for alle nordmenn som for kortere eller lengere tid oppholder seg i utlandet. Og i sammenheng med det være en sosial og kulturell møteplass.
Navnet handler om at den første kjærlighet, sjøfolk, går aldri over, men alle nordmenn i bevegelse er lagt til. Derfor er navnet beholdt med stor glede og frimodighet. Fordi navnet handler om en arbeidsform like mye som et oppdrag. Det handler om å være tilgjengelig og være lett på foten, alt etter hvor folk er.
I 1968 var det 32 sjømannskirker rundt om på kloden. I dag er det også 32 kirker. Men bare 11 er de samme. Det handler om å være mobil, på rett sted til rett tid og med relevant varighet. Samtidig er det alltid smertefullt å være slik i endring. i fjor ble Sjømannskirkene i New Orleans og Antwerpen lagt ned. Kirker med lang og god historie mange hadde følelser for. Hadde det vært enkelt å lagt de ned hadde Sjømannskirken i alle fall vært der alt for lenge.
Men ressursene trengs der de kan brukes best og på en bærekraftig måte. Det må være et driftsgrunnlag, det er på en måte ikke mere mystisk enn det å drive Sjømannskirke. Når brukergrunnlaget forsvinner, slås teltet ned og flyttes et sted det trengs mer. Men ingen blir bare forlatt. Det finnes andre måter å nå ut på eller invitere inn på. I Antwerpen ble det svære kirkebygget solgt, men en leilighet kjøpt i stedet, som samlingssted for den lille kolonien som er igjen, og som utgangspunkt for alle skipsbesøk som fremdeles gjøres. I Okbo i Sør-Korea har det vært en tidsbegrenset Sjømannskirke så lenge det var mange nordmenn involvert i verftsindustrien der. Nå har de fleste reist og kirken nedlagt, men stillingen omgjort til reiseprest for Øst-Asia.
Her i kongeriket Spania er situasjonen motsatt. Her er det tre store kirker på fastlandet, to på Costa Blanca og en på Costa del Sol, en svær på Gran Canaria og tre mindre på øyene, Lanzarote, Tenerife og Mallorca. Disse sju utgjør til sammen rundt 35% av Sjømannskirkens samlede virksomhet og dette har ekspandert over de siste 30 årene. Det forteller om mengden nordmenn som beveger seg til og fra og rundt om her.
Der nordmenn er, der er Sjømannskirken, som en trygghet og som en mulighet, tilgjengelig for alle.
