På Balearene er det satt i gang et arbeid med siktemål å forby en rekke plastprodukter, som for eksempel kaffekapsler i plastikk, men pant på tomflasker og drikkebokser er foreløpig ikke noe tema. Spania stritter fortsatt i mot innføring av panteordninger.
Kommentar Jon Henriksen
Norge er et foregangsland når det gjelder å håndtere drikkevareemballasje. Ca. 80 prosent av alle flasker og bokser blir resirkulert. I utlandet derimot er det vanskelig for det store norske selskapet Tomra å komme inn på markedet, selv om Tomra mener at Spania er en av fire land hvor det jobbes konstruktivt med å finne løsninger.
Flere land vurderer å innføre panteordninger på drikkevareemballasje. Tyskland har kommet ganske langt og Storbritannia har vært på studiebesøk i Norge. Det har også Kina, India, Kroatia, Frankrike, Nederland og Australia vært. Spania har ikke sett nødvendigheten av å sjekke mulighetene som finnes i dette markedet. Det er synd.
Det må politiske føringer og vedtak til for å innføre panteordninger. Drikkevareprodusentene er ikke spesielt interessert i ordningen og driver altså ikke frem denne viktige miljøsaken. I Australia jobbes det intenst med å finne løsninger på linje med Norge, men Coca Cola vil imidlertid ikke og legger stadig ut nye snubletråder i markedet.
EU kan sitte med nøkkelen og bevege de respektive land som så langt viser liten interesse for gjenvinning. Innen 2020 skal alle land i EU minst ha 50 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall og avfall fra næringslivet. Kravet økes til 60 prosent i 2025 og 65 prosent i 2030. Det kan få fart på innføring av pant på drikkeflasker og bokser.
Midt opp i kampen om innføringen av panteordninger, får vi glede oss over at resirkulering av plast og papir tas mer på alvor enn tidligere. I Spania for eksempel har kommunene de siste årene plassert ut egne beholdere for glass, metall, papp og husholdningsavfall. Dette er naturligvis vel og bra på en måte, men fortsatt gjenvinnes det meste ved forbrenning. Det er nemlig billigere å brenne avfallet istedenfor å gjenvinne det, selv om miljøfordelene er åpenbart større ved materialgjenvinning.
Marin forsøpling og havplast har det vært fokusert mye på gjennom 2017. Åtte av ti drikkeflasker av plast som havner på norske strender er utenlandske. Plastposer og annet plastmateriale, som er funnet i fisk og dyr, stammer også i all hovedsak fra utlandet. Norge har fortsatt en stor jobb å gjøre på egne vegne, men det er åpenbart at andre land har enda større utfordringer enn Norge. Vi snakker om et globalt problem, der blant annet Spania, dessverre henger etter.
