GUINNESS smaker himmelsk i Europas pubmekka

 

Med halvliterglasset i riktig vinkel tappes det ekte Guinnessølet sakte, men kontrollert. På toppen danner det seg et tykt, kremaktig lag som nesten kan spises med skje. Det smaker faktisk himmelsk godt, men det er kun i Dublin: Europas pubmekka.

 

Noen kan ikke fordra det litt tunge, mørke ølet fra Guinness. Andre elsker det. Uansett så smaker det ikke så deilig noe sted enn i bryggeriets hjemby Dublin. I den irske hovedstaden tapper man øl i glassene med omhu og kjærlighet, lar ølet synke før det toppes etter en viss tid. I tillegg vet vi at Guinness-produksjonen er annerledes enn vanlig ølbrygging, slik at ølet taper seg under transport. Selv ikke økt alkoholsyrke i utgangspunktet retter opp dette når Guinness sendes verden over. Ølet blir faktisk noe tammere på pub i England eller på bar i USA, der ølet har blitt mektig populært.

 

Gedigen halvliter

Denne kunnskapen, og mye annet om Guinness, ble oss til del under en rundtur på det opprinnelige Guinnessbryggeriet i Dublin. De høye, industriinspirerte bygningene i St. James Gate skjuler i dag Dublins største turistattraksjonen, og det var her Arthur Guinness i 1959 startet produksjon av ølet som altså har erobret en hel verden. Nærmere en million besøkende kan det gamle bryggeriet skilte med i året.

Bryggeriets turist- og museumsdel bærer navnet Guinness Storehouse, som ble åpnet i 2000. Det er bygget rundt en akse som skal forestille en gedigen halvliter. Hadde man fylt ”glasset” med Guinness ville det ha rommet innpå 15 millioner halvlitere. I etasje på etasje vises det hvordan Guinness blir til og man kan smake på de ristede, nærmest brente byggkornene som brukes som en viktig ingrediens sammen med rent vann. Det er også tilsatt nitrogen i ølet og det er som skaper den kremaktige delen av det mørke ølet. Det drikkes daglig ca. fem millioner liter Guinness om dagen. Det forteller hvilken markedsandel Guinness har i dag.

 

Panoramautsikt

Rundturen i Guinness Storehouse ender på toppen av bygningen, der man har anlagt en skikkelig Sky Bar med navnet Gravity Bar. Med 360 graders panoramautsikt over Dublin nytes halvliteren, som er betalt i form av inngangsbilletten.

Guinness har hatt hovedkontor i London siden 1932, men assosieres med Dublin like fullt. Det mørke ølet blir produsert i over 50 land og selges i 150 land. Hvor mange milliarder kroner selskapet omsetter for vet ingen, men det dreier seg om mange milliarder norske kroner.

 

Pint of Arthur

Det finnes mange kallenavn på Guinness og det serveres ikke bare i halvliterglass, eller som pint for å være korrekt. Navn som black stuff og pint of Arthur benyttes ofte av dublinerne selv. En ny trend er å bestille halvparten Guinness og halvparten Baileys i et lite glass. Det kalles Baby Guinness og kan best sammenlignes med en shot.

Den kommersielle suksessen har vært enorm. Vi tenker ikke bare på selve salget, men alle spinoff-effektene som er laget. I Guinness Storehouse er det knapt et produkt som ikke selges og alt bærer naturligvis den velkjente harpelogoen.

 

Dublins eldste pub

Akkurat som om ikke det mørke ølet i seg selv er markedsføring godt nok. I Dublin ligger pubene tett som hagl, de ligger bokstavelig talt som perler på en snor. Store, moderne puber og små, gammeldagse og litt loslitte vannhull der man kan leske seg, og ikke minst spise godt, med Guinness og alt annet hva ganen kan begjære. Det kan knapt være noe annet sted i Europa som har en slik tetthet av serveringssteder som nettopp Dublin.

Tilfeldigheter, smak og behag styrer ofte hvilken pub man havner på. Noen ganger er tørsten og sulten så påtrengende at man går inn på første og beste sted. Vi skal vokte oss vel med å legge for sterke føringer på hvilke puber som er best, men puben Brazen Head kommer ingen utenom under sitt Dublin-besøk. Dette er Dublins første pub med en historie som strekker seg helt tilbake til 1198, ganske nøyaktig 437 år før irene besluttet at det måtte lisens til for å skjenke alkohol. Puben bærer da også preg av elde og tidens tann, men sjarmen er uslåelig.

 

Elven Liffey

Guinnessen smaker ekstra godt i disse historiske omgivelsene. Det samme gjør naturligvis Irish coffeen i nette stetteglass, for hvor ellers skulle en annen nasjonaldrikk falle i smak enn i disse historiske omgivelsene? Maten, ikke minst Irish stew som består av lammekjøtt, poteter, løk og persille, er det heller ikke noe å utsette på.

Den forholdsvis smale elven Liffey deler Dublin i to. På begge sider av elven er det severdigheter, men for de som er ute etter litt fart og spenning er nok den sørlige delen den mest spennende. Her ligger nemlig Temple Bar, et område som nesten kun huser serveringssteder, og handlegaten Grafton Street med sine mange trivelige sidegater. Saint Stephens Park er en grønn lunge ligger også på sørsiden av elven, der vikingene hadde sine første bosetninger.

 

Mange museer og kirker

Dublin har som så mange andre europeiske storbyer vært gjennom en ansiktsløfting de siste årene. Dublin fremstår langt mer moderne, fargerikt, trendy og kosmopolitisk enn for en del år tilbake selv om de grå, monumentale bygningene fortsatt dominerer bybildet. For å markere og symbolisere det nye Dublin er det bygd et 120 meter høyt tårn, nærmest en stålspiker, midt i O`Connell Street.

Det finnes en rekke museer og kirker i Dublin, som mange besøker. Vi kan blant annet nevne Irish Museum of Modern Art. Trinity College, National Museum of Irland, Waterways Visitor Centre og Writers Museum.

Siden Dublin er en oase for tørste sjeler så kommer vi ikke utenom at svært mange besøker Old Jameson Distellery som ligger vest for O `Connell Street. Her får man grundig innføring i whiskyproduksjonens hemmeligheter og det er selvsagt smaksprøver til slutt.