Kelisto, et selskap som blant annet foretar levekårsundersøkelser i Spania, har samlet data fra de 50 provinshovedstedene, pluss de autonome byene Ceuta og Melilla. Det er ganske store forskjeller i både utgifter og inntekter i ulike deler av Spania.
Av Bjørn J. Klein
For hver av provinshovedstedene er det undersøkt tall på 17 produkter og tjenester fra seks kategorier: Bolig (kjøp og utleie), avgifter (IBI, opplagsavgift og søppelsats), husholdningsregninger (boligforsikring, bil, lys og gass), offentlig og privat transport (pris på en enkelt bussbillett, drosjer og bensin), shopping (handlekurv, kostnad for et brød og en liter melk) og fritid (pris på en kinobillett og et krus øl). Undersøkelsen tar også inn gjennomsnittslønn per hushold.
Fra analysen kan det utledes at klisjeer som “livet i nord er dyrere enn i sør” eller at “det er billigere å bo i små provinshovedsteder” er selvsagt sant ved mange anledninger.
De tre dyreste byene i landet er for eksempel hovedsteder på den nordlige halvdelen av halvøya. Blant de 10 billigste er ni av dem også blant de 20 hovedstedene med minst befolkning i landet, med unntak av A Coruña”, forklarer talskvinnen for Kelisto, Estefanía González.
I tillegg til de tre dyreste byene i landet (San Sebastián (bilde), Barcelona og Madrid), er ytterligere tre på den nordlige halvdelen av halvøya også en del av de 10 beste byene med de høyeste levekostnadene: Bilbao (9,95 % over gjennomsnittet), Pamplona (+6,12%) og Santander (+5,66%). Til disse kommer to hovedsteder i Middelhavsbuen (Palma de Mallorca, +15,73%; og Valencia, +6,25%) og to sørlige hovedsteder med stor turistattraksjon: Granada (+7,89%) og Málaga (+5,04%).
Blant de billigste er den minst befolkede hovedstaden i landet, Teruel, som er den åttende billigste i rangeringen. Den samme tilfeldigheten – å være en del av de 10 billigste byene og de 10 minst befolkede byene – forekommer i andre hovedsteder, som Huesca (syvende billigste og fjerde minst befolkede), Ávila (femte billigste og sjette minst befolkede), Zamora (tredje minst befolket) billigste og syvende minst befolkede) og Palencia (nest billigste og niende minst befolket.
Analysen viser også at de dyreste byene har en tendens til å være de med høyest lønn i landet. Faktisk er seks av de 10 hovedstedene med de høyeste levekostnadene også en del av “topp 10” over byer med høyest inntekt per bolig.
Dette er hva som skjer med San Sebastián: levekostnadene er 33,4 % høyere enn landsgjennomsnittet, men inntekten per husholdning i byen er den fjerde høyeste i landet. På sin side, i Lugo, den billigste byen, er utgiftene 17,44 % lavere enn landsgjennomsnittet, men inntektene er også lavere (8,24 % lavere enn landsgjennomsnittet, som betyr plassert i posisjon 35). Det er imidlertid også byer med betydelige ubalanser, slik tilfellet er med Granada. Den andalusiske byen inntar den sjette posisjonen blant de dyreste byene i landet, men faller til 45. plass når det gjelder inntekt. Det vil si at den er den åttende med lavest inntekt.
Alicante har dyreste brødet og melken, og det samme gjelder for bolig, bensin og transport. Mens det stikk motsatte finner sted ved priser på skatter, forsikring, gass og ikke for å forglemme øl. Her ligger Alicante under landsgjennomsnittet.
