Myndighetene på Costa del Sol har reddet 42 kvinner fra en prostitusjonsring som utnyttet dem for profitt – og tjente inn mer enn 9 millioner euro på bare fire år.
Politiet slo til mot to ulovlige bordeller – ett i Malaga, forkledd som en massasjesalong, og et annet i Cartama – etter at et tidligere offer klarte å flykte og varsle, noe som utløste en månedlang etterforskning.
Gjengen tvang kvinnene til å bo inne på bordellene under streng overvåking og konstante trusler, forteller myndighetene.
«De fortalte dem at de visste nøyaktig hvor familiene deres bodde i opprinnelseslandene deres», sa en politietterforsker til Malaga Hoy – en advarsel som gjorde mange for redde til å gjøre noe motstand.
Ofrene måtte være tilgjengelige for klienter 24 timer i døgnet, syv dager i uken, uten reell hvile og med lite frihet.
Noen ble tvunget til å utføre seksuelle handlinger de ikke ønsket – ofte uten beskyttelse.
I et av lokalene oppdaget politiet til og med en provisorisk celle – et trangt rom som ble brukt til å isolere eller skremme ofrene hvis de ikke adlød eller klaget.
Mange av kvinnene hadde reist fra andre land og ble sårbare uten juridiske dokumenter eller støttenettverk. Når de var inne på bordellene, hadde de ingen vei ut.
Flere ofre ble også tvunget til å presse klienter til å ta narkotika eller seksuelt forbedrende stoffer, noe som ytterligere økte gjengens fortjeneste.
Noen skal ha generert mellom 3000 og 4000 euro per natt, bekreftet myndighetene.
Men seksuell utnyttelse var bare én del av operasjonen.
Bak kulissene sier politiet at gruppen drev et sofistikert hvitvaskingsnettverk, og kanaliserte inntektene sine gjennom et nett av falske selskaper, eiendomskjøp og bedriftskontoer.
Sjokkerende nok var gjengen avhengig av en håndfull funksjonærer – inkludert en advokat, en notarius, en skatterådgiver og til og med en bankdirektør – for å hjelpe med å skjule den sanne kilden til pengene og holde den kriminelle virksomheten i full gang.
Operasjonens ledende etterforsker fortalte Malaga Hoy: «Disse støttespillerne rapporterte aldri noen tegn til hvitvasking av penger, men deres bistand var avgjørende.»
I sentrum av nettverket var det også fem frontfigurer, som alle levde i alvorlig økonomisk vanskelighet – noen angivelig på sultegrensen og uten et stabilt sted å bo.
Rundt disse individene bygde gjengen et nett av selskaper som så ut til å operere i sektorer som servicebransjen og bygg og anlegg.
