Spania ruller inn en obligatorisk DNA-registrering av hunder i dusinvis av byer, som er utformet for å fange opp late eiere som etterlater hundebæsj i gatene og på gangveiene.
Ordningen rulles allerede ut i en rekke kommuner på Costa del Sol, noe som betyr at kjæledyreiere nå risikerer bøter på over 300 euro hvis dyrene deres ikke legges til i lokale genetiske databaser.
Systemet fungerer gjennom en enkel spyttprøve tatt hos veterinæren, som deretter registreres i et kommunalt register opprettet for å identifisere eiere som ikke rydder opp etter kjæledyrene sine.
Eiere mottar en liten merkelapp når DNA-et er registrert.
Hvis politiet finner hundebæsj etterlatt på fortauet, kan de ta en prøve, sende den til analyse og matche den med databasen. Dette lar betjenter identifisere den ansvarlige eieren og utstede bøter.
Tiltaket er allerede på plass i 81 kommuner over hele Spania.
I Malaga har byer som Fuengirola, Mijas, Benalmadena, Estepona og Torremolinos allerede godkjent eller implementert obligatorisk DNA-registrering av hunder, mens andre, som Marbella, fortsatt studerer ideen.
Utover Andalucia opererer ordningen i kommuner over hele Valencia (inkludert Calpe, Xabia og Oropesa), Balearene (spesielt Ibiza by og Santa Eularia), og deler av Murcia og Kanariøyene.
Bøter for å etterlate hundemøkk på gaten varierer fra kommune til kommune, men ligger fra €200 til €10 000.
Kommunene hevder at ordningen vil rydde opp i gatene, redusere klager og redusere spredningen av bakterier knyttet til uinnhentet avfall.
De fleste kommuner krever at eierne betaler kostnadene for DNA-testen, vanligvis mellom €30 og €60.
Imidlertid kan heldige innbyggere i Campello og La Nucia i Alicante – samt flere mindre kommuner i Extremadura og Galicia – få rabatter under den første utrullingen av DNA-registreringsordningene sine.
Hunder må vanligvis være mikrochippet, vaksinert og oppført i den lokale dyretellingen før de legges til DNA-registeret.
Lokale politistyrker varierer i hvor strengt de håndhever reglene. Noen tar stikkprøver under patruljer, mens andre først handler etter at innbyggere har sendt inn klager.
Spredningen av disse ordningene har utløst debatt i flere byrådsmøter, der tilhengere kaller det et effektivt folkehelseverktøy og kritikere advarer om unødvendig byråkrati og kostnader for eiere.
