Med bøyde hoder og i dyp konsentrasjon sitter en håndfull kvinner rundt et langbord. Samtalen går tregt, det er ikke lett å prate mens man fletter, spesielt ikke hvis man må holde orden på nærmere femti ender.
Av Rikke Iuell Printz
Vi befinner oss i Elche, byen med 230.000 innbyggere og like mange palmer. Det nærmer seg påske, og på Museo del Palmeral er det omfattende arbeidet med å lage dekorasjoner til de store prosesjonene normalt i full gang. Kvinnene har hendene fulle, bokstavlig talt, av hvite palmeblader.
En palme er egentlig ikke et tre, men en diger plante hvor det som vi ser på som stammen er et hardt, men likevel tøyelig lag med plantefibre. Dette skjellaktige laget dannes av den delen av bladet som blir igjen på treet etter at resten av bladet har visnet og falt ned. Eller blitt kuttet av.
Lange tradisjoner
Palmer ble benyttet ved religiøse høytider lenge før kristendommen ble innført. I det gamle testamentet kan vi lese om palmegrener som ble brukt ved Løvhyttefesten som ble feiret både som en innhøstingsfest, og også til minne om israelittenes vandring i ørkenen etter at de flyktet fra Egypt.
Feiring av palmesøndag er en kristen tradisjon til minne om Jesu inntog i Jerusalem der folk strødde palmegrener foran han. Den føste skriftlige referansen til hvite palmegrener er fra 1429, men det er påvist at disse «unaturlige» bladene var i bruk allerede under den iberiske kulturen (600 – 200 f.Kr.)
“Tukling” med naturen
Hvis du har bilt i området i og rundt Elche, så har du kanskje lurt på hvorfor enkelte palmer er utrustet med noe som minner om en sort spydspiss på toppen. Riktig bearbeidet kan hver av disse spydspissene fort få en verdi på flere hundre euro.
Spydspissene består av innpakkede palmeblad som skal skjermes for alt lys slik at det ikke dannes klorofyll/bladgrønt. På en spesiell måte pakkes bladene inn i et elastisk, plastikk-lignende “stoff” som gjør at de kan vokse selv om sollyset uteblir.
Spanjolene kaller prosessen encaperuzado etter verbet encaperuzar som betyr å ta hetten over hodet. Etter ca 9 måneder i dette rene, avskjermede leie hentes bladene forsiktig ned fra palmetoppen for så å bli pakket opp og deretter møte vår bråkete verden. Dette skal også ha en viss symbolsk betydning.
Sendes til kongefamilien
Tidspunktet for høsting/kutting varierer avhengig av hva bladene skal brukes til. Lengden på bladene kan variere fra en halv til nesten fire meter. Noen blir brukt til å lage sinnrike “vevinger” av som det kan ta mange uker å produsere, andre er ment å være en dekorasjon i seg selv uten videre bearbeiding. De fleste brukes imidlertid til påskeprosesjoner, enten som de er eller bearbeidet. I tillegg eksporteres det hvite palmeblader til store deler av den katolske verden. Et lite antall sendes også fra rådhuset i Elche til den spanske kongefamilien, sittende statsminister – og til Paven.
På Museo del Palmeral holdes det jevnlig «flettekurs». Arbeidet er tungt, det er mange ender å holde i, og fingrene får hard medfart før huden blir herdet. Saks er et viktig redskap i denne produksjonen, de fleste bladene klippes spisse eller skrå i enden. Av de avklippede restene lages små dekorasjoner som selges for et par euro til turister i en liten butikk rett over gaten for museet. Noen blir også solgt på ordinære markeder rundt om i Alicanteprovinsen.
www.visitelche.com/
www.elche.es/museos/museo-del-palmeral/
For en turist ser mange av palmene som står langs veien i og rundt Elche unektelig litt underlige ut…
Et gammelt håndverk holdes i hevd. Eter syv uker er de utlærte «flettere».
Canco Roderige Serrano er lærer og ekspert når det gjelder bearbeiding av hvite palmeblad.
Dette er resultatet av tre måneders iherdig arbeid.
Flesteparten av de hvite palmegrenene blir brukt i forbindelse med de store påske-prosesjonene.
Museo del Palmeral ligger sentralt i Elche sentrum, ikke langt fra den vakre palmelunden Huerto del Cura.
