Den spanske organiserte turismen så dagens lys i slutten av april i 1928. Da ble det spanske nasjonale turistforening etablert. Reiselivet, med utlendingene i spissen, reddet Spania fra å gå konkurs. I nærmere 100 år har turistene bidratt til spansk økonomi og utvikling.
Det var Primo de Rivera, den spanske diktatoren som stod for etableringen av turistforeningen. Målsettingen hans var å få det spanske folk først og fremst til å reise i eget land, for å bli kjent med sitt eget land. Ambisjonen var videre å stimulere utlendinger til å besøke Spania.
Til Costa Blanca
Samme året etableres det av Kong Alfons den trettende (XIII) det statlige eide hotellkjeden, Paradorene. Under den spanske borgerkrigen var det ikke noe drift i turistbyrået, men General Franco hadde en avgjørende finger med i spillet om utviklingen av masseturismen i Spania, og det gjaldt spesielt etter at andre verdenskrigen var slutt.
Det var engelskmennene som var de første til å organisere reiser fra England til Spania, og det var på Costa Blanca kysten, eller mer presist i byen Benidorm at den utenlandske turismen utviklet seg raskest.
Kvinner i bikini
De engelske kvinnene hadde bikini som badedrakter, noe den katolske kirken mislikte til de grader. Spansk politi ble satt inn på badestrendene for å påse at kvinnene var mer «anstendig» antrukket. General Franco, som hadde et anstrengt forhold til den katolske kirken, grep begjærlig inn og gav tillatelse til bruk av denne nymotens badeantrekk. Dette bidro positivt til en økning i turisttrafikken.
I 1951 reorganiserte Spania sin turistsatsing fra det å kun satse på historiske begivenheter og opplevelser, til å promotere badeliv og flotte strender. Den spanske kysten fra Costa Brava ved Barcelona til Costa Blanca ved Alicante og enda videre til Costa del Sol i det sydlige Spania, ble alle synliggjort i reiselivsbrosjyrer. Disse områdene har jo de mest fantastiske bade- og strandopplevelser å by på den dag i dag.
Betydelig rolle
Masseturismen startet altså i 1951, hvor næringen får en betydelig rolle i spansk økonomi. General Franco avvikler i 1959 behovet for turistvisum til landet og devaluerer samtidig den spanske pesetas i forhold den annen utenlandsk valuta. Dette gjorde Spania enda mer ettertraktet for turistene.
I en nylig utgitt bok av historikeren Rafael Vallejo Pousada, som omhandler turistnæringen i Spania fra 1928 til 1962, beskrives betydningen av turistnæringen for nasjonen Spania, som helt uten sidestykke i økonomisk historie.
I august 1959 har utenlandsk valuta overtatt rollen som «landets valuta». Uten utenlandsk valuta, ville nasjonen Spania vært slått konkurs, påpeker forfatteren.
Helt fantastisk
I 1950 hadde Spania under en million turister. I 1960 var tallet steget til 4,3 millioner turister, i 1967 til 18 millioner, og 30 millioner i 1976. I året 2019, før pandemien, steg antallet til 82 millioner turister. Disse 82 millioner turister «legger igjen» det svimlende beløp av 87 milliarder euro, eller 137 euro per dag.
Turistnæringen er et mirakel på flere måter for Spanias del. Landets innbyggertall er på 47 millioner, og de tar imot 82 millioner turister, og de gjør det på en fantastisk hyggelig og velorganisert måte. Det hele er egentlig helt fantastisk.
