Stadig flere spanjoler tar avstand fra tyrefekting, men likevel er det fremdeles den mest populære sporten i Spania etter fotball. Don Àlvaro Domecq y Diez er blant stjerne-tyrefekterne i Spanias historie.
Av Rikke Iuell Printz
Det er antatt at tyrefekting har sin opprinnelse fra tilbedelser og ofring av kveg. Kampformen skal ha blitt introduser på den Iberiske halvøy av den romerske keiseren Claudius (keiser fra år 41 til år 53 e.Kr.), som en erstatning for at han i en kort periode forbød gladiatorkamper. En slik påstand savner imidlertid forankring i samtidig kildemateriell.
I november 1567 utstedte Pius V en pavelig bulletin med tittelen De Salute Gregis, hvor tyrefekting og annen sport som innebar dyrekamp ble forbudt. Forbudet ble imidlertid forkastet åtte år senere av Gregor XIII, på oppfordring fra Kong Filip II av Spania.
Motstanden mot tyrefekting er økende
Don Álvaro Domecq y Díez ble født i en aristokratisk spansk familie i Jerez i Andalucia i 1917. Familien kom opprinnelig fra Skottland cirka 200 år tidligere, og slo seg ned i Cadiz.
Familien hadde drevet med okse-oppdrett i flere generasjoner, og både hans far og bestefar var tyrefektere. Tyrefekting var opprinnelig et ridderspill, en form for jakt på en inngjerdet arena. Denne formen for tyrefekting var vanlig allerede på 1700-tallet og ble svært populært blant folk flest.
Fra hesteryggen
Don Álvaro utmerket seg som jagerpilot under den spanske borgerkrigen (1936 – 1939) på nasjonalistens side. I 1943 debuterte han som profesjonell tyrefekter, og året etter var han med på over 50 kamper. Han var også den som innførte tyrefekting fra hesteryggen i Spania.
Hans siste tyrefekterkamp var i 1950. Både hans sønn, som også heter Álvaro, og hans sønnesønn Luis, gikk i farens/bestefarens fotspor og ble tyrefektere, eller toreros som det heter på spansk. I 1960 var han tilbake i ringen, denne gangen for å overrekke kappen sin til sin sønn. Álvaro døde i 2005.
Svak økonomi
Selv om stadig flere tar avstand fra tyrefekting, og mange omtaler det som rent dyreplageri, er det fremdeles over 200 aktive matadorer i Spania. De fleste er menn, men det finnes også enkelte kvinnelige tyrefektere. Den økende motstanden mot tyrefekting har imidlertid ført til at mange av de som driver med oppdrett av okser har gått konkurs. Rent generelt er økonomien i sporten meget svak, og det i seg selv kan føe til atvtyrefektingen på et tidspunkt må gi opp.
I 2010 fastslo den spanske nasjonalforsamlingen at tyrefekting ikke skulle være en del av den spanske kulturarven. Vedtaket ble ansett som et nederlag for tilhengerne av tyrefekting.
Fakta:
Hver tyrefekting består av 3 matadorer/tyrefektere som hver møter 2 okser. Først slippes oksen ut i arenaen. Matadoren observerer oksens bevegelser og angrep når hans assistenter starter med å tirre opp oksen.
Stadig flere spanjoler tar avstand fra denne «sporten», og i Catalonia vedtok parlamentet et lovforbud mot tyrefekting i 2010 etter en kampanje som hadde samlet inn 180.000 underskrifter. Forbudet trådte i kraft i januar 2012.
Catalonia var dermed den første regionen på det spanske fastlandet som forbød tyrefekting.
